Hopp til innhold

Morgenandakten onsdag 1. juni

Om blomster og bier

Thor Brekkeflat
Foto: Ole Kristian Olsen FOTOGRAFOKO.NO

Som prest stilles jeg noen ganger overfor spesielle faglige problemer. Blant mange ting kan fruktdyrking være en slik utfordring. Kunnskap om jordbruk og fruktdyrking var jo ikke akkurat en del av pensumet i min presteutdannelse.

Samtidig brukes det ofte tekster i kirken om nettopp slike ting. Ta for eksempel tekstene om fikentreet som ikke bar frukt. Og fordi det år etter år ikke ga eieren avkastning ville han bare hugge det ned. Nå tok gartneren treet i forsvar og det fikk en ny sjanse.

Så hvordan kan jeg preke sant om det å ikke bære frukt? Og det er jo et bilde som ofte overføres til menneskelige sammenhenger. Om å ikke få det til. Ikke være produktiv og ikke evne til å bidra slik som forventet.

For å få faglig hjelp ringte jeg til en fruktdyrker i Hardanger og spurte: Hva er det som gjør at et tre ikke bærer frukt? Etter litt betenkningstid kom svaret, – Det må være to ting det. Det ene er at knoppen fryser, og det andre må bli at blomsten aldri ble befruktet. Dette ble ord til ettertanke. Og feilen lå i alle fall ikke hos treet.

Overført til den menneskelige arena ligger feilen ikke nødvendigvis hos den som ikke leverer. Knoppen er der. Alle evner og muligheter ligger der, klar til å slå ut i full blomst. Men så kan kulden komme og ta den.

Når et menneske springer ut i full blomst overfor alle rundt seg; og bien uteblir. Mangel på befruktning, anerkjennelse og applaus. Da visner mulighetene og frukten uteblir.

Har vi kanskje en overdrevet evne til å skylde på offeret? På den som utsettes for kulde og som aldri fikk besøk av bien. For meg blir det en nyttig øvelse å se meg selv i speilet og fortelle meg selv at her kan jeg bidra med både varme og anerkjennelse, slik at knoppen ikke fryser i stykker og at blomsten får bli til frukt. At jeg har en unik mulighet til å kunne forandre. Forandre for andre.

Samtidig er selv ansvarlig for mitt eget liv. Men du verden så godt det er når noen bidrar med anerkjennelsen og varmen jeg trenger, og at jeg dermed kan bære frukt.

Thor Brekkeflat

Musikk: Bjarne Brøndbo - "Den fattige Gud"

Skog