Romerbrevet 12, 4-5
Hva er vitsen med meg
om jeg ser en annen vei?
Vi er alle i dette sammen. Alle sammen. We’re all in this together. Og det glemmer jeg rett som det er. Hvor tett knyttet vi mennesker er til hverandre. Hvor like vi er og hvor liten forskjell det tross alt er på oss.
Tiden frem mot Olavsfestdagene i Trondheim har jeg fått jobbe med en foto- og poesiutstilling sammen med Kirkens Nødhjelps fotograf Havård Bjelland. Hans bilder fra ulike deler av verden har gjort noe med meg, å se. Bilder av mennesker som er som meg, men som lever i deler av verden hvor urettferdighet og krig, har gjort livene deres ulevelige.
En far som bærer sin skadde datter ut av ruiner. En bror som har sin døende lillesøster på fanget. Sulten som tar sitt grep om henne og drar henne bort fra livet. En kvinne som har båret sin sønn langt opp i fjellene til en lege for å få hjelp til å redde den kjæreste hun har.
Den lille jenta som danser midt i en flyktningeleir utenfor Dohuk.
Livet som bare forsøker å være liv, midt i all død og grusomhet.
Det er oss.
Det er ikke meg her, og dem der.
Vi er ett, alle sammen.
Så hva gjør jeg med det?
Hva kan jeg gjøre?
Det virker mørkt og det virker uoverkommelig. Men vi har ett godt kort på hånda; overflod.
Noe å sette inn som et middel mot elendighet. Det finnes hender som vil hjelpe, og det finnes føtter som vil gå dit hvor det virker umulig for andre å kunne trå inn.
Og vi, vi har hjertene våre. Hjerter som vil hjelpe.
Overfloden vi kan dele av, sende til rett sted. Gi til de rette folka, så de får det ut til noen av dem som trenger det mest. Det er det fort gjort å glemme.
Tema for Olavsfestdagene er “Kropp”. Paulus snakket om kroppen som noe vi er en del av alle sammen. Vi er ulike kroppsdeler på samme kropp. Vi er avhengige av hverandre. Og vi hører til hverandre.
Jeg har brukt litt tid på å finne et sted å kanalisere deler av overfloden min. En organisasjon å gi noe til, som jeg vet får mine pengegaver til å strekke til og bli til helse, utdanning og hjelp der det er mørkt og elendig.
Jeg vet jo det; Jeg har ikke nok lys til å snu alt mørket i verden. Men jeg har mulighet til å bruke det lille glimtet jeg har til å snu mørke til lys, for noen få. Og jeg håper og tror de ville gjort det samme for meg.
Vi er alle i dette sammen.
For hva er vitsen med meg
om jeg vet
men ikke gjør noe med det?
Trygve Skaug
artist, musiker og poet
Musikk: Trygve Skaug - "Ei stjerne som deg"
