NRK Meny
Normal

Morgenandakten mandag 5. oktober

Tro kan ikke måles

Hanne Elstrøm
Foto: Brith Dybing / NRK

"Hvor kristen må man være?" Hun sitter ovenfor meg ved bordet. Vi gjør i stand til en samling i kirka vår og hun er ungdomsleder og så rolig og vakker der hun sitter. Vi er ganske stille. Opptatt med oppgaven. Så spør hun meg; "Hvor kristen må man være for å være prest?"

Han sitter med lille Ruben på fanget. Det er dåpssamtale og det er seks barn med foreldre samlet på første benk i kirken. Han ser rett på meg hele tiden men når jeg kommer til foreldre og faddernes forpliktelser i dåpsliturgien; lær dem å be, lær dem å bruke nattverden så de kan vokse i troen… ja, da ser han ned på gutten sin og sukker; "Det er voldsomt mye det der"

Kirken er voldsomt MYE for mange. Så mye at det er avskrekkende og holder mennesker borte. Alt kan måles. Det er slik det er blitt! Hvor glad er du i meg? Hvor mye tid har du? Hvor sikker er du på dette?….hvor sterk er du i troen?

Hvor kristen er du? Så hvor kristen må presten være? Og hvor mye tro OG kunnskap skal foreldre sitte på for å klare sine dåpsforpliktelser?

Det er godt å kunne si til lille Rubens pappa at denne forpliktelsen har de sammen med menigheten og hele kirken. At vi vil be Ruben inn i kirken hvert år så han kan bli kjent med den, oss og Jesus.

Og det er godt å kunne benytte kjangsen til å snakke med dåpsforeldrene om tro og hva er det egentlig som kreves av oss? At troen har mange språk og mange uttrykk. Vi måler ikke tro. Det finnes ikke noe skjema å putte den inn i!

Tro er tillit. Og tvil. Og håp og kjærlighet. Viktigs av alt; den er din! Men den måles ikke!

Og vi bærer barna frem til dåpen i troen på at Han som er evig i alt dette tar imot dem. Som barn. Uten krav til noe som helst. Troens styrke ligger i nettopp det at den ikke kan måles. At den er en ukjent størrelse i oss som lever med oss. Som puster med oss. Der vi kan legge vår lengsel og våre drømmer. Og våre bønner.

Hva svarte jeg ungdomsarbeideren? Jeg fikk så vidt svart. Vi blei ropt videre til neste oppgave som ventet. Jeg fikk bare sagt i forbifarten og jeg tror jeg holdt henne i armen for at hun ikke skulle løpe; "Min tro er ikke sterkere eller større enn din", sa jeg, sikkert med litt desperasjon i stemmen,

"Tro er tro. Og i den tviler vi. Både du og jeg. Tro kan ikke måles."

Hanne Elstrøm

Musikk: Kristin Reitan - "Lengsel"