Hopp til innhold

Morgenandakten mandag 28. desember

Gud på flukt

Sara Moss-Fongen
Foto: Elisabeth Moss-Fongen

Så er det mandag morgen igjen. Norge våkner så vidt til live etter julehelga. Når julaften kommer på en torsdag, blir jo ikke juleferien så lang for de av oss som ikke går på skolen lenger. De røde dagene smelter sammen med helga og hverdagen kommer litt bråere på.

Også for den lille familien i stallen i Betlehem glir julenatta over i juledag og så videre til andre dager. Gjeterne har gått tilbake til sauene sine og englekoret slutter å synge.

Matteus forteller at Josef har en drøm like etter at Jesus har blitt født, hvor en engel sier til ham: Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.

Herodes hadde blitt svært urolig over nyheten om at jødenes konge var født. Han kalte sammen alle prester og lærde lekfolk og spurte dem ut om profetiene rundt denne nye kongen. Konkurrenten måtte spores opp og drepes.

Men samme natt som Josef hadde drømmen sin, dro han avgårde med Maria og Jesus-barnet. De la ut på den lange reisen til Egypt. Når jeg ser bilder av foreldre og barn på flukt fra Syria, tenker jeg at det var sånn det så ut. At Gud også har vært på flukt.

Jesus fikk nok ofte senere høre om det av Josef og Maria. Om den gangen de måtte stå opp midt på natta og forlate alt de eide og flykte til Egypt, uten å kunne gi beskjed til noen eller få tid til å ta farvel. Midt på natta reiste de, ut i mørket, inn i det ukjente.

Det var bra at de reiste, for dagen etter sendte Herodes soldater inn i Betlehem. De drepte alle guttebarna de fant i landsbyen. Noen ganger har ikke mennesker noe annet valg enn å flykte hvis de vil beholde livet. Josef og Maria ble tatt imot i Egypt.

Guds sønn kunne dødd hvis det ikke fantes gjestfrihet, først i en stall og siden i et fremmed land. Andres sønner og døtre dør daglig på flukt, på vei mot land som prøver å stenge grensene sine. Gud selv vet hvordan det er å flykte, og vi må tro at Gud selv er med folk på den lange, håpløse veien mot et liv i trygghet.

Sara Moss

Musikk: Anne Vada - "Solbarn, jordbarn"

Skog