Vi hører et klart og tydelig "Ja". Først hører vi vår egen sønn si det, og rett etterpå hans kjære Helene. De gir hverandre et hellig løfte, og lover å leve sammen i gode og onde dager til døden skiller dem ad.
Det er sterkt. Det å love et annet menneske livslang kjærlighet er sterkt, nydelig og litt skummelt på en gang. Det skjer mye i et mammahjerte dette øyeblikket. Gleden bobler over for at sønnen min har funnet noen å dele livet sitt med, og at han velger å satse så sterkt på kjærligheten at han våger å gi et slikt løfte. Samtidig får jeg litt vondt i magen, for hva om dette ikke går, og er han klar for det som måtte komme?
Dette er et øyeblikk av lykke, kjærlighet og håp. I en verden med så mye uro, så mye smerte og redsel, er dette øyeblikket et tydelig bevis på at kjærligheten finnes. Tross alt.
Ringene settes på som et tegn på deres løfter til hverandre, og i ringene har de skrevet henvisning til bibelverset de liker best av alle. De ordene som de gjerne vil bygge sitt hjem, sin familie og sin fremtid på. Ordene som så nydelig beskriver hva kjærlighet er, og som vi stadig trenger å bli minnet på i den verden vi lever i.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt.
Brudeparet snur seg så mot oss som sitter i kirken og får oppleve dette øyeblikket av lykke og kjærlighet. De smiler og stråler av glede og forventning. Så synger de. En duett så vakker og sterk at det rører oss langt inn i sjelen. The Praier. Sangen er en bønn for dem selv, men også for alle oss andre.
Kjære Gud, om vi ikke ser hvor vi går, om vi går oss vill, om vi glemmer å elske.Må du da være våre øyne og vise oss veien. Må du gi oss visdom når vi selv ikke aner råd.
I gode og onde dager, la dette bli vår bønn. Kjære Gud - Led oss med din store kjærlighet og nåde.
Barbro Wiig Sulebakk
Musikk: Christina Aguilera og Chris Mann – "The Prayer"
