NRK Meny
Normal

Morgenandakten mandag 25. september

Angst som bonus og besvær

Ingvard Wilhelmsen
Foto: Jan M. Lillebø

God morgen.

Jesus - er tydelig - når han snakker om temaet bekymring: Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’

Dette kan vi lese i det som ofte kalles Bergprekenen. Bibelen sier en god del om livet før døden. Og Jesus fortsetter: 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

Eg liker angst, og eg er enig med Jesus i at grubling og bekymring er sterkt overvurdert.

Eg ser på selve angstreaksjonen som en gave fra Gud, som har skapt oss med sanser og en hjerne som på et øyeblikk kan registrere fare. Det sendes umiddelbart signaler til hypofysen som aktiverer binyrene til produksjon av stresshormoner, først og fremst adrenalin. Da får vi hjertebank, svimmelhet, kanskje kvalme, og vi blir fokusert på det vi tolker som farlig.

Angstreaksjonen er en beskyttelse i fare, den kan faktisk være livreddende. Men angst kan også bli et problem, i verste fall en lidelse, dersom reaksjonen kommer i situasjoner hvor vi egentlig er trygge. Binyrene er fantastiske, men har det problemet at de ikke sjekker om vi har tolket verden rett. Hver gang vi tolker en situasjon som farlig eller truende kommer angstreaksjonen. Det er derfor det er så viktig å tolke situasjoner realistisk.

Langvarig, unødvendig og malplassert angst er utrolig trøttende og bør unngås. Noe av det som aktiverer binyrene er grubling og bekymring. Det er helt OK å bekymre seg for det du kan gjøre noe med; da gjør du noe med det, så slipper du å bekymre deg mer. Da er bekymringen er gave.

Helt annerledes er det om vi grubler og bekymrer oss for ting vi ikke kan gjøre noe med, enten vi gjør det for å være forberedt på det verste eller fordi vi hele tiden skanner omgivelsene for fare.

I Matteus 6 har Jesus også en spesialhilsen til hypokonderne, som vanligvis bekymrer seg for døden og bruker mye krefter på ikke å dø. Mer om det - i morgen.

Akkurat nå - kan vi være takknemlige - for at vi i det hele tatt våknet - i dag morges.

Ingvard Wilhelmsen

Musikk: Karoline Krüger & Sigvart Dagsland - "Ka e du redd for"