Grunnen til at grunnlovsjubileet ble markert i kirkene i går er at i februar for 200 år siden meddelte prins Christian Fredrik at det skulle være en ekstraordinær bededag 25. februar i alle landets kirker. Der fikk folket høre at prinsen hadde overtatt styre av landet, og at folket kunne berge sin frihet ved å støtte ham og velge utsendinger til riksforsamlingen som kom sammen på Eidsvoll i april. Kirken spilte en viktig rolle både i forberedelsene og i utformingen av grunnloven.
I 1814 fikk vi dermed en av Europas frieste grunnlover. Men alt var allikevel langt fra perfekt. Talefriheten og trykkefriheten i grunnloven førte heldigvis til at det ble kjempet for det som fortsatt var urettferdig; for grunnloven ga fra starten av ikke stemmerett til alle. Den stengte jøder og jesuitter ute fra riket, og all forskjellsbehandling ble ikke opphevet. Dette har senere generasjoner heldigvis endret slik at grunnloven stadig blir mer og mer rettferdig for alle.
Vår gode grunnlov garanterer oss rettigheter og friheter, og den er på mange måter symbolet på Norge og hva det innebærer å være norsk. Den er verdikompasset vårt med grunnleggende forestilling om menneskeverd og frihet, og disse ideene må nye generasjoner stadig blankpusse, endre og forvalte til beste for alle. Som kirke må vi alltid reformulere og nytolke arven etter det generasjonene før har gitt oss.
På gudstjenestene februarsøndagen i 1814 ble det prekt over en spesiell tekst, nemlig Salme 62,8-9 hvor det står at « Hos Gud er min frelse og min ære. Min mektige klippe, min tilflukt er hos Gud. Stol alltid på ham, dere folk, øs ut deres hjerte for ham! Gud er vår tilflukt».
Forfatteren Edvard Hoem skrev en prolog som ble brukt i gudstjenestene i går, og den oppsummerer på en god måte både takknemligheten og pliktene som grunnloven har gitt oss:
Dette er landet vårt. Her er vi hjemme.
Her, mellom fjell og fjord, lyser Guds kjærlighet.
Her skal vi trygge vår frihet og rett.
Her skal vi takke og ære vår Gud,
vi som er borgere av en større verden
og deler framtid med alle mennesker.
Per Anders Nordengen
Musikk Gud signe vårt dyre fedreland Sondre Bratland