Vår og høst er den mest hektiske produksjonsperioden for Broom, bilprogrammet mitt. Redaksjonen min farter land og strand rundt på opptak, vi har en kjempelogistikk av biler,båter,motorsykler og andre motoriserte doninger som skal hentes, klargjøres, testes og leveres. Manus skal skrives og tv-opptak forberedes.
Vår og høst er også den tiden da jeg har lett for å spinne rundt fra det ene til det andre, i et forsøk på å få med meg mest mulig, gå glipp av minst mulig, og ikke minst skaffe meg nye erfaringer og ting. Jeg elsker jo ting! Det er ikke bare bra! I dette tempoet som har preget livet mitt de siste månedene oppstår det noe som ikke er av det gode hverken for meg eller de rundt meg. Jeg blir mer egoistisk, mer selvopptatt, mer kynisk og mindre følsom en hva jeg pleier å være, og hva som EGENTLIG er meg! Jeg får også kortere lunte, blir fortere sint, til tider eksplosivt og har langt vanskeligere for å sette av tid til ettertanke, refleksjon, til bare å være stille!
Hva har dette med andaktene mine på radio å gjøre? Jo, da jeg fikk en mail om at «uke 43 er din andaktsuke på radio igjen!», da skjedde det noe med meg. Fra den dagen begynte jeg igjen å tenke på de tingene jeg hadde glemt bort for en stund. Jeg måtte stoppe litt opp, roe tempoet ned, flytte fokuset bort fra meg selv og over på Gud for å søke han og finne ut hva jeg skal formidle gjennom andaktene mine. Jeg ønsker jo å være et talsrør for Han når jeg skal holde andakter for andre. Jeg har et ønske om at det jeg formidler ikke bare skal være av meg selv, et resultat og et produkt av at jeg har som jobb å formidle!
I min søken etter svar hos Gud skjer det en forandring i meg. Jeg blir mindre egoistisk, mindre selvopptatt, mindre kynisk og mer følsom ovenfor mennesker og hendelser rundt meg. Det at jeg på nytt gir Gud tid og plass i mitt liv forandrer meg som menneske til det bedre. I mitt samvær med Han blir jeg påminnet hva som EGENTLIG er viktig i livet mitt. Når Guds verdier igjen får stor plass i mitt hjerte og i mine tanker, så starter de umiddelbart å prege meg og mine valg og handlinger. Jeg blir aldri skuffet når jeg søker Gud, for jeg opplever hver gang at han ser meg og at han elsker meg.
Men han utfordrer meg også. Utfordrer meg på å se andre, bry meg om andre, og ikke minst elske andre som jeg elsker meg selv. For det er kanskje det jeg holder på med når mine egne lyster driver meg gjennom dagene og ukene: jeg elsker meg selv!? Gud er der for meg og han er der også for deg, alltid. Han vil oss bare godt, og hans verdier er de beste vi kan få som mennesker her på jorden. Vi må bare huske å gi han tid og plass i livene våre, for han trenger seg ikke på.
Kona mi sa det til meg tidligere i dag da vi sto og omfavnet hverandre i en skikkelig latterkrampe: « Det er så deilig, for de siste dagene føler jeg at du har blitt helt deg selv igjen!» Takk morgenandaktene i NRK for det, tenker jeg...
Jan Erik Larssen
Musikk: Gordon Mote - «Carry Me Away»