Johannes 10, 11 - 14
Kjenner du fortellingen om den lille prinsen? Han som hadde en rose han skulle passe på, og som reiste rundt i verden i et lite romskip.
På en av sine landinger kommer den lille prinsen i snakk med en rev. Reven forteller den lille prinsen at han er så ensom, for ingen har gjort ham tam. "Å, gjør meg tam" sier reven til den lille prinsen, og forklarer samtidig at det vil kreve stor tålmodighet. Prinsen må komme tilbake på samme tid, hver dag, og vente på reven på det samme stedet.
Den første dagen vil reven gjemme seg langt borte og bare se på prinsen. Så vil reven langsomt, dag for dag, gå litt nærmere. Og hvis prinsen er riktig tålmodig, vil reven en gang komme helt inntil prinsen. Så kan de møtes der, på det stedet, hver dag, og så vil reven til slutt bli tam, og de kan være hverandres venner.
For alle trenger jo et rituale, sier reven. Og forteller at jegerne nede i byen, de har et rituale. Hva er et rituale? Spør så den lille prinsen. "Et rituale er sånn som jegerne i byen har. Hver onsdag går de på dans med de unge jentene i byen, og da kan vi revene gå helt ned på åkeren uten fare for å bli skutt etter. Åå, jeg elsker onsdager, sier reven."
Og slik fortsetter den enkle, men dypt eksistensielle samtalen.
Og jeg tenker at mange mennesker har det som reven, de lengter etter å oppleve tilhørighet. Altfor mange mennesker erfarer i perioder, korte eller lange, at de er ensomme, fremmedgjorte, og uten tilknytning.
Kanskje kan et rituale være til hjelp? En liturgi, et fast opplegg, som finnes på det samme stedet, til samme tid, hver uke.
Det finnes et slikt rituale. Det finnes et sted der Gud har sagt han tar i mot oss, og det finnes en fast tid der stedet er åpent. Hver søndag ringer det kirkeklokker over hele landet. Da er det mulig å begi seg ut og på vandring til kirken.
Og Gud er tålmodig. Han venter på deg til du er trygg nok, og når du kommer helt inntil, sier han mildt til deg: Kom innenfor, her kan du hvile i min nærhet. Her kan du bare være deg selv. Du skal få næring til din kropp, og tilgivelse for din skyld, og din ånd skal få liv når musikken lyder. Kanskje vil du kjenne deg litt mindre ensom da?
Og når du blir trygg og kjenner at du hører til, kan du tenne ditt eget lys fra det store Kristuslyset i globen og vite: du er aldri alene, Jesus er sammen med deg.
Kari Mangrud Alvsvåg
prost i Sarpsborg prosti
Musikk: Ola Bremnes - "Har du fyr?"
