Den antikke filosofen Aristoteles stilte spørsmålet: "Hva er det gode samfunn?" Og svaret han ga var: "Det er et sted hvor mennesker kan leve gode liv." Men så dukker selvfølgelig spørsmålet opp: "Hva er det gode liv?"
Er det det søte liv, er det et liv uten sykdom, uten nød, uten ulykke, uten sorg og uten skam og nederlag? "Nei" vil Aristoteles si, fordi det er menneskelige erfaringer. Det opplever vi alle.
"Det gode liv", sier han, "det lever vi når vi lever i samsvar med menneskelig natur." Men hva er nå denne menneskelige naturen? Hva er det som er særskilt og særegent med oss. Hva er det som definerer oss og differensierer oss?
Vi har mye til felles med alt annet som lever, det vil si planter og dyr. I likhet med planter så kan vi oppta næring, vi kan vokse og vi kan forplante oss. Og vi tenker at det i grunnen er det planter gjør. Det er mulig de gjør annet og, men vi tenker at det er det de gjør.
Dyr har noen egenskaper i tillegg, de har sanseorganer, de kan se og de kan høre de kan lukte, de kan smake. De kan ha opplevelser og de kan frykte og sulte og tørste. Det kan vi mennesker også.
Men det er en egenskap vi mennesker har, som vi er helt alene om. Og det er at vi ikke er fullt og helt styrt av vår egen natur. Vi kan også styre den, gjennom å ta valg og beslutninger. Dette er en påstand som kommer langt tilbake i tid, 2400 år i hvert fall. At mennesket er i en særskilt situasjon.
Et menneske kan overta ansvaret for seg selv gjennom å ta valg og beslutninger. Vi kan ikke styre alt ved oss selv, men vi kan styre våre handlinger. Vi kan kanskje ikke styre hvilke følelser som melder seg, men vi kan styre hvordan vi forholder oss til disse følelsene. Og det gjør vi, gjennom å ta våre valg og beslutninger. Slik sett kan vi si at mennesket lever i en spenning mellom ufrihet og frihet.
For vi valgte ikke å bli født, vi valgte ikke dette livet. Men vi må velge. Vi er kastet ut i det å skulle ta våre valg. Det å skulle finne ut hvem vi er og hvem vi skal bli. Og dette greier vi ikke å slippe unna.
Så denne friheten vi er kastet ut i, den er der hele tiden og kontinuerlig. Slik sett kan vi si at mennesker står ansvarlig for sitt liv. Det står ansvarlig for å finne ut hvem det selv skal være. Og denne friheten er det altså ingen annen vei ut av enn å leve igjennom den. Det kan på mange måter være en skremmende situasjon, men det er også en fantastisk mulighet til å bli kjent med seg selv.
En viktig del i kristendommen er jo Guds allmakt. Gud er allmektig. Men, han har også skapt et vesen som kan ha makt. Makt over seg selv.
Einar Øverenget
Musikk: Frank Sinatra – "Ave Maria"
