Ingen kjente hennes historie. Den var aldri fortalt før. Derfor var ordene så vanskelige å finne. Lydene kjentes underlige og meningsløse. Inni hennes hode hørtes bare usammenhengende ord. Ufullstendige setninger. Merkelige og uvirkelige bruddstykker av en fortelling hun hadde forsøkt å glemme.
Møtet med et varmt og lyttende menneske åpnet døren til en fortrengt fortid. Og når døren først var glidd opp, og det tynne lyset fant en vei inn i mørkets rom, endte det med at hun åpnet døren på vid vegg og lot det vennlige mennesket få se det hele.
Det var så mye redsel der inne. Så mye angst, skam, fortvilelse. Så mye liv. Hun visste ikke at hun ikke kunne bebreides for det som hadde skjedd. Hun visste ikke at det ikke finnes forbudte følelser. Hun trodde hun handlet feil og følte feil. En tid hatet hun det livet hun bar på. En tid hatet hun Gud. Og mannen som hadde kommet til henne med ordene: Du skal bli med barn.
Elisabeth forstod. Elisabeth lyttet, nikket, spurte: Hva gjorde det med deg? Elisabeth bekreftet hennes fortelling om alt det som skjedde mellom, alt det hun følte mellom. Det som aldri ville bli en del av den offentlige historien. Om redselen. Om forakten som møtte henne på gatene der hun gikk med sin voksende kropp.
Om Josefs mange søvnløse netter. Gode Josef. Som også bar på uhåndterlige følelser. Som heller ikke våget å fortelle. Som ble svart i ansiktet og stram i stemmen, og som måtte gå lange turer for ikke å bli overmannet av trang til å slå.
Marias glede ble forløst på nytt. Da Elisabeth, hennes egen engel, ikke ble skremt av det store mørket Maria skjulte under den blå kappen.
Vi er mange som bærer på hemmelige fortellinger. På følelser vi tror er forbudte. Vi er mange som lever med et mørkt, avstengt rom i livet. En dør som er lukket hardt igjen, som er forseglet og tapet for, slik at lyset ikke skal slippe inn. Mørket vokser der inne, det fortettes og virker ugjennomtrengelig.
Men det er ikke det. Det er ikke ugjennomtrengelig. Bare en tynn nål av lys trengs for at mørket skal brytes. Det er smertefullt. Det kan bli langdrygt. Men det krones med liv.
Jesus sier: Gå inn gjennom den trange porten! Trang er den port og smal er den vei som fører til livet. (Matteus 7, 13 og 14)
Kari Mangrud Alvsvåg
Musikk: Bjørn Eidsvåg – "Skyfri himmel"
