Svart senker natten seg, i stall og stue. Solen har gått sin vei, skyggene true.
I de mørke og underjordiske tunnelene er det redsel og elendighet, men én person bringer med seg lys, mat og glede. Den gode og vakre Lucia. Med en lyskrans i håret og med hendene fulle av deilig mat kommer hun syngende ned i mørket.
Inn i vårt mørke hus, stiger med tente lys. Sankta Lucia!
I går var det Den Hellige Lucias dag. Lucia-dagen markeres også mange steder denne morgenen, på skoler og i barnehager. Barn i hvite skjorter med glitter i håret og lys i hendene. Og alt dette fordi Den hellige Lucia har gitt oss en usedvanlig fortelling om lys og kjærlighet.
Vi skal helt tilbake til 300-tallet, til den italienske øya Sicilia, til en tid da det var livsfarlig å være kristen. Lucia var født inn i en velstående familie, men mistet faren sin tidlig. Legenden forteller at hun brukte rikdommen sin til å dele med fattige kristne som hadde gjemt seg i tunneler dypt nede i jorda. Den romerske keiseren hadde satt seg fore å utrydde alle kristne, og det ryktes om at noen av de troende var blitt brent som levende fakler.
Så ble moren til Lucia alvorlig syk, hun ønsket å gifte bort datteren for å være sikker på at hun skulle få et trygt liv. Men Lucia ville ikke gifte seg, hun ville gjøre som Jesus hadde oppfordret til; og bruke sin rikdom til å hjelpe de fattige.
Lucia ba Gud om å redde morens liv slik at hun kunne slippe å gifte seg – og ved et under ble moren frisk. Lucia kunne bryte forlovelsen, men han som skulle blitt hennes ektemann ble rasende. Han anga Lucia til myndighetene og fortalte at hun var kristen og måtte dø.
Ifølge legenden prøvde soldater å brenne Lucia på et bål, men hun ble ikke skadet. Til slutt ble hun drept ved sverd – og dagen for hennes død markeres over hele verden, 13. desember.
Fortellingen om Lucia er brutal, men samtidig så full av lys. Lucia fulgte sitt hjerte, hun satte tro, håp og kjærlighet høyere enn sitt eget liv.
Silje Kivle Andreassen
Musikk: Svingenkoret fra "Jul i Svingen" - "Santa Lucia"
