For noen åpner pensjonisttilværelsen en fantastisk frihetsfølelse. Endelig tid til å virkelig dyrke hobbyen, mer tid til venner og familie, reise til varmere strøk i lengre perioder uten tanke på et arbeid som venter. Frihet til å gjøre som man vil.
Og for mange andre er det motsatt. Å bli pensjonist oppleves som å miste frihet. Å miste daglige rutiner som ga livet mening og som ga frihet til å bruke seg selv og sin kunnskap. Den gode følelsen av å gjøre en ærlig og viktig jobb erstattes med en dårlig følelse av uvirksomhet, ensomhet, ufrihet.
For noen kan uker med sommerferie være den ultimate frihet. Være sin egen herre, ha tid med sine nærmeste, tid til seg selv, nye opplevelser, late dager. Frihet til å ikke måtte gjøre noe spesielt.
For andre er det når sommerferien er slutt at følelsen av frihet våkner til liv – når det endelig er skolestart, folk vender tilbake til sine hjem og hverdagsliv, de vanlige aktivitetene starter opp igjen, sommerens uvirksomhet og stille tid er forbi.
Vår skaper er opptatt av frihet. Han ga oss fri vilje. Det betyr at vi ikke er som maskiner, forhåndsprogrammert eller styrt av andre. Vi er frie til å velge. Fri til å forvalte tid og penger, evner og muligheter slik vi finner det best. Og på samme måte som vi opplever frihet forskjellig - velger vi også ulikt. Fordi vi er ulike.
Men selv om vi er ulike, selv om vi opplever frihet ulikt - deler vi langt på vei en oppfatning om at noe er godt og noe er ondt.
Og jeg tenker at Gud må ha en imponerende tro på at det gode i oss mennesker er sterkere enn det onde. I alle fall for det meste. Hvorfor skulle han ellers ta sjansen på å gi oss en fri vilje?
"Dere er frie" leser vi 2. Peters brev kapittel 2. "Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å gi Gud ære."
Gud satser på det gode i oss. Han har tillit til at vi velger bort det onde - og går for det som gir Gud ære.
Silje Kivle Andreassen
Musikk: Oh freedom Pete Seeger