William Stoner ble født mot slutten av det 19.århundre i en lutfattig bondefamilie i Missouri. Han ble sendt til universitetet for å studere agronomi, men forelsker seg istedenfor i litteratur.
Etter som årene går møter Stoner motgang på motgang. Hans ekteskap inn i respektabel familie fremmedgjør ham fra foreldrene, hans karriere bremses, hans kone og datter vender seg vekk fra ham og en skjellsettende forelskelse blir satt under press: Hans liv er stille, og etter hans død er det få som husker ham.
Slik presenteres boka Stoner av forfatter John Williams.
Boka om Stoner er boka om det motsatte av suksess. Det er boka om fornedrelse, tap og ensomhet. Det er boka om en mann som lengter men som stadig blir forrådt og tråkka på av omverdenen.
Ja det er på mange måter en deprimerende bok. Hadde det ikke vært for….ja hadde det ikke vært for kjærligheten. Ikke kjærligheten slik vi mennesker håper den skal være. Vakker, skapende, flott. Men denne boka beskriver kjærligheten som en kraft, en kraft som aldri tar slutt, samme hva som skjer.
I Bibelen finner vi den samme, sta kjærlighet som romanen formidler. Apostelen Paulus beskriver kjærligheten som noe som aldri tar slutt. Vi kan fnyse av ordene. Den menneskelige erfaringen tilsier at det motsatte er tilfelle ofte.
Kjærligheten tar slutt. Men, nei skriver Paulus, og romanfiguren Stoner kvitterer: Kjærligheten tar aldri slutt. Den tar aldri slutt. Den er en kraft, en livskraft.
"Men han var ikke for gammel" står det i boka. "det visste han, og det kom han aldri til å bli. Kjærligheten lå der, under nummenheten, likegyldigheten og tapet, intens og klar, den hadde alltid vært der. I ungdommen hadde han gitt den bort uten forbehold, uten å tenke. Han hadde gitt den til kunnskapen, Han hadde gitt den til Edith, Han hadde gitt den til Katherine. Han hadde, på merkelige måter, gitt den til hvert øyeblikk i livet, kanskje mest av alt når han ikke var klar over det selv."
Kjærligheten sa rett og slett til en sliten, forrådt mann: Se, Jeg lever!
Om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, skriver Paulus, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Det er forunderlig med Stoner og med Paulus. Lidelse ser de nok av begge to. Ja den kan virke endeløs, ensom, skremmende.
Men for dem er kjærligheten en kraft, den kraft som gjør levende. Ja nærmest uavhengig av hvordan det går i livet, suksess eller nederlag, er kjærligheten der. En forunderlig måte å tilnærme seg den på. Likevel gir det mening. Kjærligheten er en kraft, en Guds kraft skapt og opprettholdt av Gud. Så godt at Gud gir den bort, til oss, uten forbehold.
Ann Christin Elvemo
Musikk: Siri Nordli Leirvik - "Nu vill jag sjunga om moders-vingen" fra Salmeboka Minutt for minutt
