God mandag morgen, med en ny uke og nye muligheter! Jeg minnes historien om han som stolt fortalte om sitt nyttårsforsett. "I år skal jeg spise masse godteri." "Du mener vel at du ikke skal spise godteri?" spør en kamerat. "Nei," svarer mannen, "det prøvde jeg i fjor. I år vil jeg endelig prøve et nyttårsforsett jeg kan holde!"
Sånn er'e! Vi kan ha de største forsetter om å klare det meste: Denne uken skal jeg trimme mer. Denne måneden skal jeg få skrevet alle de brevene jeg har utsatt. Dette året skal alt bli så uendelig mye bedre!
Der jeg tror vi oftest forregner oss, er når vi skal finne ut av hvilke krefter vi trenger for å klare det. Vi blir overmodige, snarere enn det vi trenger å være: ydmyke. Med litt mer ydmykhet tror jeg vi kan få til mye mer enn vi tror er mulig.
Å være ydmyk er et interessant begrep. For det nært beslektede uttrykket "å bli ydmyket" må jo være noe av det verste som er. Evelin Lindner, som blant annet er lege og konfliktforsker og en meget klok forfatter, har skrevet interessant om hvordan ydmykelse av andre mennesker utgjør en av krigens dypeste årsaker og drivkrefter. Å dytte andre ned for slik å kunne stå oppå dem, utgjør en farlig fristelse i alt menneskelig samkvem – og kan skape nærmest uendelige konflikter.
Men det selv å være ydmyk, er en flott kvalitet. Det handler ikke om å være selvutslettende eller ikke ha tro på seg selv. Slett ikke! Men det handler om å kjenne seg selv, og ikke minst om å kjenne når man trenger andre og krefter som kommer utenfra. I dagens bibeltekst, fra Salme 119, fra det 65. verset og utover, sies det så fint.
Her handler det riktignok om noen som sier det er bra å ha blitt ydmyket, og det kan jo høres rart ut. Men vi forstår raskt sammenhengen; dette handler om noen, antagelig Kong David, som takker for at det han hadde gjort galt, faktisk ble påvist. Det var ydmykende å oppleve det, ja. Men det fikk ham til å huske at han trenger en kraft og en visdom som ikke kommer fra ham selv. Hør på disse sterke linjene fra Salme 119:
Herre, du gjør vel mot din tjener
slik som du har sagt.
Gi meg kunnskap og god forstand,
jeg stoler på dine bud!
Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor,
nå holder jeg det du har sagt.
Du er god, og det du gjør, er godt.
Lær meg dine forskrifter!
Hva hører vi her? Jo, vi hører en som innser at vi ikke må bli så selvsikre og selvopptatte at vi glemmer å hente kraft, fra dem rundt oss som kan korrigere oss, og fra Herren selv.
Så start gjerne uken med planer og ambisjoner og forsetter. Det er bare fint, og det er slett ikke lite det går an å få til. Men husk samtidig at det er godt å være ydmyk. For først i ydmykheten finner vi veien til visdom, kraft og de store prestasjoner – og, ikke minst, til å prøve igjen i morgen, dersom vi ikke lykkes i dag.
Henrik Syse
Musikk: Beate Slettevoll Lech - "I kveld"
