Lukas 8, 4
Nå er det nemlig på tide å helgardere seg. Tiden er inne, og trusselen er stor. For nå starter sommerens egentlige friidrettsstevne: Statusoppdateringene om drømmeferier på Facebook. Om turer til Roma. Og det er Venezia, det er Island, det er "Junaiten" og det er ikke måte på. Men alle kjemper de om den store gullmedaljen: Drømmeferiene som konkurrerer om å blekne ferieplanene for alle som ikke engang tror de har kvalifisert seg.
I kjølvannet kommer de rullende, avissakene: En av tre foreldre føler i år som i fjor på et press til å reise på fine ferier for at barna skal ha noe å fortelle om ved skolestart. Barn skammer seg angivelig over ikke å ha en fjong ferie å fortelle om når skolen begynner igjen. Grunnen til at barna skammer seg, er fordi de får inntrykk av at de har grunn til skamme seg.
Så blir den stående denne styggedommen av en konklusjon som er så relativ som den kan få blitt: At "vellykkede folk drar på ferie".
Og da er det meste gjort: Før du aner ordet av det er ukene med frihet fanget i en påtvunget jakt på alt du ikke har råd eller mulighet til å gjøre. Ingen sydhavsstrender å poste på Instagram. Ingen fjonge middager i solnedgang på Mallorca.
Og så, og det blir med ett nå, går du glipp av din egen ferie. Du klarer ikke nyte pikniken i parken, fordi du leser en venn poste bilde fra en europeisk storby du bare "må" oppleve.
Men nei! Det må du faktisk ikke!
Folk – som noen ser på som vellykket, ser på andre som mer vellykket, og straks man begynner så er man på den galeien: Det er denne jakten på grønnere gress – gresset vil alltid se grønnere ut på den andre siden av gjerdet.
Samtidig sitter du i solstolen med et duggende glass lemonade. Men du går glipp av den gode smaken, fordi den drukner i dårlig samvittighet over at naboen har dratt med ungene til Legoland, mens dine egne må grave i sandkassa i hagen.
Ukebladene og avisene som en dag skriver om ferier og status, skriver neste dag at tid og overskudd er den virkelige luksusen. Det er den luksusen du har nå! Du har ferie. Et rom hvor tiden tar en pause. Så besudler du den med å tenke at din ferie er mindre verdt enn naboens.
Men – og dette er et riktig viktig men: Heller enn å fortelle om alt du ikke har gjort etter sommeren, så kan du fortelle om hva du har gjort. Du har ikke gjort noe som helst! Eller jo – du har hatt ferie!
Til forelderen med lemonaden vil jeg bare si at barna trolig ikke engang klandrer deg for manglende ferie. Det er snarere du som føler at du burde ha dårlig samvittighet overfor ungene. Sannelig sier jeg dere: Ikke la minnene om ferien mørklegges av innbilningen om at du og ungene dine gikk glipp av noe.
Jeg sier det litt Jesus-aktig. For Jesus sa en hel del som kan sammenlignes med den som lar noe så dyrebart som gleden over ferien kveles i unnfangelsen. Vi kan blant annet se til lignelsen om Såmannen – denne synes jeg taler for så mangt:
En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp. Noe falt på steingrunn. Og da det vokste opp, visnet det, fordi det ikke hadde væte. Noe falt midt iblant torner, og tornene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord. Det vokste opp og bar frukt, hundre foll.
Følelsen av skam, mislykkethet og at "man har for dårlig råd" - tar her tornenes rolle. De tar herredømme i hodene våre, og kveler gleden din – i troen på at det ikke er grunn til å glede seg.
Men det er faktisk mulig å ganske enkelt droppe å snakke om skammen, passe på at skammen ikke blir hovedfokus i samtalene. For da skygger den for alt det gledelige i hele ferien din. Og folkens: Det er ingen grunn til å skamme seg!
Ikke la din sommer ødelegges ved å gå inn i den sammen med skammen. Ikke la naboens tornebusker av ferieskryt få mørklegge et sekund av tiden din.
Ida Marie Haugen Gilbert
skribent, filosof og kommunikasjonsrådgiver i Sentrum og St. Hanshaugen sokn
Musikk: Dolly Parton - "Coat of many colors"
