I lange tider har vi nesten ikke våget å snakke om Djevelen. Det er mer stuerent å snakke om det onde som en ond kraft enn om Djevelen som en person med forførende og ødeleggende evner. Vi er da ferdige med middelalderens skrekkscenarier en gang for alle? Men; vi er ikke ferdige med ondskapen som vår virkelighets trussel i dag!
Dersom Den Onde hadde vært lett å oppdage hadde det vært mye greiere. Hadde Djevelen gått med lett gjenkjennelige klær, hatt fast kjenningsmelodi og et logon som var umiskjennelig, behøvde vi ikke ha noe å frykte. Vi kunne jo satt inn selvforsvaret de gangene det var nødvendig.
Men det skumle er jo at Den Onde kommer til oss, slik han forsøkte å lure Jesus, når vi minst av alt venter det, med forførende og listig taktikk. Det ser så uskyldig ut, og plutselig sitter vi i garnet. Og her er ingen av oss unntatt. Vi er på Den Ondes besøksliste alle som en. Dersom Djevelen hadde hatt pass, ville det stått: ” Spesielle kjennemerker”: ”INGEN!” Han er en mester i forkledningskunst.
På et prestemøte i Nord-Norge gjorde det inntrykk på meg å høre om den fargerike Mamma Karasjok. Hun var tydeligvis oppmerksom på denne besnærende strategien fra Den Onde. En gang tok hun reisen fra Finnmark til Oslo for å bli opererert på Rikshospitalet. Overlegen spurte om hun hadde reist den lange veien helt alene? ”Og nei du”, svarte hun. ”Jesus og Djevelen fulgte meg hele veien!”
Dette er realistisk virkelighetsforståelse. Bak lysten til det onde står den onde. Derfor skulle jeg ønske at vi ikke bare bekjente forsakelsen når vi har barnedåp, men hver søndag når vi samles til messe: ”Jeg forsaker Djevelen, og alle hans gjerninger og alt hans vesen”. Skal vi si ja til livet, må vi samtidig si nei til det som ødelegger livet. Øve oss på å forsake ham som venter på å forføre , splitte , lamme og tilintetgjøre.
Jeg innrømmer at jeg er redd for å bli lurt av Den Onde. Samtidig vet jeg at hver gang jeg ber bønnen i Fader Vår, ”Frels oss fra det onde” uten at jeg uroes, er jeg i faresonen. For bak det onde som prinsipp står den onde som en personlig, utspekulert og forførende personlig kraft.
Derfor er det god mening å begynne dagen med å be: ”Herre, vi kjenner lysten til det onde i våre hjerter, se i nåde til oss og tilgi oss”. Og jeg er utrolig glad for at Fader Vår ikke stanser med bønnen om å bli frelst fra det onde, men også har en avsluttende bønn: ”Riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sigvart Dagsland i salmen ”Lov Jesu namn og Herredom”.
