Teksten er hentet fra Apg 3,1–10.
I dag får vi orkesterplass til en helbredelse. Sånn står det i Apgj 3:
Peter og Johannes gikk en dag opp til tempelet, til ettermiddagsbønnen ved den niende time. Da kom noen bærende på en mann som hadde vært lam helt fra mors liv. Hver dag satte de ham ned ved den tempelporten som kalles Fagerporten, så han kunne tigge om gaver fra dem som gikk inn på tempelplassen. Da han så Peter og Johannes som var på vei inn, ba han om en gave.
De så fast på ham, og Peter sa: «Se på oss!» Han gjorde det og håpet de ville gi ham noe. Men Peter sa: «Sølv eller gull har jeg ikke, men det jeg har, vil jeg gi deg. I Jesu Kristi nasareerens navn: Reis deg og gå!»
Og han grep ham i høyre hånd og reiste ham opp. Straks fikk han styrke i føttene og anklene, han sprang opp, sto på føttene og begynte å gå omkring. Han fulgte dem inn på tempelplassen, hvor han snart gikk, snart sprang, mens han sang og priste Gud. ...
Når jeg leser slikt, så gleder jeg meg naturligvis over han som fikk så mye å takke for.
Men så stikker det meg at så heldige er sannelig ikke alle. Vi sliter med helsa, mange av oss også, og kunne saktens ønska oss helbredelse sjøl. - Jeg for min del har en arm som ikke fungerer. Jeg har bedt om helbredelse og er blitt bedt for. Men det ble aldri noen reprise på Fagerporten med meg. Og det kan vel hende du har opplevd noe liknende. -- Har Gud glemt oss, kanskje?
Men så myser jeg litt mer nærsynt på Nytestamentet mitt. Og da ser jeg at han sannelig ikke har glemt noen.
I Nytestamentet leser jeg nemlig at helbredelsene i Jesu navn først og fremst faktisk var løfter. Løfter om noe bedre. De var tegn på noe større. De var demonstrasjoner av selve det som Jesus kom for:
Han kom nemlig ikke primært for å flikke og lappe på jordliv og helse.
Isteden kom Jesus for å utradere både helsesvikt og all annen elendighet for godt.
En dag skal det skje som vi bekjenner hver søndag i kirkene. En dag kommer Jesus igjen og fyller all tilværelse med oppstandelse og kjærlighet og gjør alle kropper nye.
Og dét er løftet han gir ved Fagerporten – til hele verden. Så Jesus har ikke glemt oss.
Riktignok må jeg kanskje slite med helsa mi helt til oppstandelsen kommer. Verken Peter eller Johannes dukker nok opp her ved orkesterplassen til Fagerporten.
Likevel opplever jeg at også jeg kan takke for det som bedre er enn sølv og gull.
For tett ved sida mi er den oppstandne Kristus, han som sa: Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Og alle gleder, alle svar på bønn, og all styrke i ankler eller armer, er jo gaver fra ham her og nå.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Gunnstein Darugedalen og Åshild Stensrud synge ”Tett ved sida mi går Jesus”.
