Tekste er hentet fra Jes. 12 .
Jeg skal ikke påberope meg å ha veldig god peiling på hva som funker for å få barn til å trives, men jeg har oppdaga en ting: Noe av det morsomste unger veit, er leiker som inkluderer vann. Mye vann, helst. Og definitivt muligheten til å sprute på noen. En gang så jeg seksti unger i vannkrig mot en voksen. Det var et kaos, og – tro meg – den mannlige, voksne barnelederen som utgjorde den ene siden i den kampen, hadde ikke en tørr flekk på kroppen da det hele var over. Og ungene fryda seg…
Det er mye glede i vann… det visste nok også han som skrev følgende: ”Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder. Den dagen skal dere si: Lovpris Herren og påkall hans navn!” Kanskje han tenkte som så; Nå må jeg finne et bilde som virkelig beskriver rausheten som finnes hos Gud. Eller den gjennomstrømmende gleden, som bare den kjenner på, som virkelig erfarer at hos Gud finnes det en kilde som kan tilfredsstille et menneskes dypeste behov?
Og så går tankene til vannet – til barns lek med vann. Eller kanskje han så for seg den dyptpløyende gleden en voksen kan kjenne når sola steiker i nakken og jorda er rød og sprukken av tørke - og så – o lettelse – har man endelig gravd dypt nok til at vannspruten står, og alle forstår at redningen finnes for tørste sjeler…
”Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder… ”
Ikke nødvendigvis lett å forstå for voksne nordmenn med redusert evne til å fryde seg og leike – og dessuten med vann i springen både vinter og sommer… Vi har helt klart våre begrensinger når det gjelder å forstå forskjellen det er mellom umøtte og møtte grunnleggende behov. De færreste av oss legger oss sultne. Og er vi tørste, er veien kort til å få gjort noe med det, også.
Da blir det selvsagt vanskelig å kjenne på kroppen det grunnleggende behovet dagens tekst faktisk fokuserer: Behovet for å bli redda fra vår egen villfarelse. Bibelen beskriver mennesker som har gått seg bort, kort sagt! Surra seg vekk på gale veier – vikla seg inn i et sammensurium av gale valg og handlinger.
Midt i den floka der, sier teksten, kan dere få øse vann av frelsens kilder: Er lik: Få det dere trenger mest, sånn at dere kan la skuldrene falle, pusten roe seg og ta imot fra Gud den totale, gjennomgripende redningen. Bruk et lite minutt denne morgenen til å tenke på akkurat det: Det finnes håp hos Gud! Trøst og redning…
Og så spørs det da, om det ikke selv hos en voksen nordmann, kan føre til et aldri så lite halleluja, om ikke annet…
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sondre Bratland synge ”Kilden”.
