Teksten er hentet fra Hebr. 12, 1-3.
Å TÅLE KORS OG VANÆRE
Motløshet…..noen av oss har lett for å bli motløs…..! Den verste kritiker vi har er kanskje oss selv. Selv om vi har tatt en avgjørelse om å leve et nytt liv, fordi vi vet hva som er sant og rett dypt inne i oss, kan vi likevel miste motet og få lyst til å gi opp når livet virkelig butter.
Denne erfaring har mennesket gjort til alle tider. Bibelen er også fullstendig klar over denne faren. Den setter opp Jesus som et eksempel og et forbilde på det å holde ut i det gode løpet: ”For å få den glede han hadde i vente,” sier Hebreerbrevets forfatter om Jesus, ”tålte han korset uten å bry seg om vanæren”.
Å tåle våre kors og ikke bry seg om vanære er stikk i strid med det vi opplever som det gode liv. Vi har masse krefter i oss som vil bekjempe både korsene og vanæren. Kors er alt det som truer med å knekke og knuse oss hva enten det kommer innenfra eller utenfra, vanæren er det å bli stilt på skam som følge av urett mot oss - eller fordi vi selv har sviktet.
Hva som er ære eller vanære kan skifte fra kultur til kultur, men det som oppleves som skam for oss selv, er det som får betydning for det liv vi lever.
Derfor er det viktig å våge å være klar over hva kors og vanære er når jeg møter det, slik at jeg kan gjøre et valg om jeg kan leve med det, bekjempe det eller må bukke under. Hvis jeg prøver å late som om korsene og vanæren i livet ikke betyr noe, mister jeg lett meg selv. Så tappes mitt liv for kontakten med mitt innerste og jeg blir et utenpåmenneske. Det er ingen løsning.
Å vedkjenne seg kors og vanære starter alltid en prosess. Å bli slått beina under drar fram i oss både sinne og sorg. Å bli krenket reiser oss til protest, mange ganger med rette. Ikke alt skal vi finne oss i. Men samtidig finnes det en annen innsikt å finne, som Andre Bjerke så fint former i ord:
”Også fallet, også sviket hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike gaver, lagt i dine hender.”
Noen ganger er det bare kors og vanære som kan dra fram veksten og framtiden i oss. Det ligger en glede der framme som er større enn sorgen. Det ligger en retning for andre i den veien vi har måttet gå. Det bor en visdom i å erkjenne sin egen skam og sine nederlag. Å tåle det vonde uten å måtte hevnes, kan være veien til en større kjærlighet.
Se på Jesus – er utfordringen i dag: ”For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren.”
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører salmen ”Ditt kors, o Krist” bli framført av Turid Bakke Braut.
