Klinkende klar tale

«Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»

"Nattverden" av Leonardo da Vinci
Foto: ANTONIO CALANNI / AP

”Kom, for alt er ferdig”, er den setningen jeg gleder meg mest til å si i hele gudstjenesten, men også den setningen Jesus sa da også Judas satt til bords sammen med de andre elleve kvelden før den lange fredagen: ”Drikk alle av denne kalk”.

For hundre år siden var det ikke alle prester i Norge som viste gjestfrihet ved nattverdbordet. Vi kan lese av kirkebøkene hvordan antall nattverdgjester ble radikalt redusert fordi enkelte prester var mer opptatt av å verne om det rene nattverdbordet enn å invitere folk til å bli rene ved bordet. De var så opptatte av muligheten for å spise og drikke seg til doms at menigheten sluttet å benytte seg av muligheten til å spise og drikke seg til frelse. De var så opptatte av å være verdige til nattverden at folk sluttet å gå til kirke når det ble tillyst nattverd.

Vi har som kirke synder å bekjenne fordi vi har til tider har opprettholdt myten om det rene nattverdbord for de verdige, for alle de som får til livet og synes det er veldig greit å tro. Men hvem av oss er det som ville våget å komme til nattverd hvis dette var poenget? Som prest sier jeg ikke: Kom alle dere som er verdige, men kom for alt er gjort ferdig!

Dagens andaktsord er hentet fra Matteusevangeliet og det er Jesus som kaller tolleren Matteus til å bli med i hans følge. Det står : ”Senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom mange tollere og syndere og satt til bord sammen med Jesus og disiplene. Dette så fariseerne og de sa til disiplene: ”Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere? Jesus fikk høre det og sa: ”Det er ikke de friske som trenger til lege, men de syke. Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere”.

Dette er klinkende klar tale av Jesus. Et budskap som selv min gamle far også fastholdt på dødsleiet selv om han var forvirret av alzheimer. En kveld spurte jeg om han ønsket å ta imot nattverden, og han svarte: ”Ja og atter ja. For jeg trenger nåden i både fast og flytende form”. Når vi feirer kveldsmesse i Trefoldighetskirken der jeg nå er prest er det et privilegium å kunne si på Guds vegne: ”Kom for alt er gjort ferdig!” og jeg lurer ingen. For han som har bedt meg å si det, sa selv på korset: ”Det er fullbrakt!”

Mange av oss strever så mye med å tro nåden at vår eneste redning er å få den i fast og flytende form, i brød og vin. Spise og drikke på husets regning. To ganger i livet har jeg opplevd dette på en restaurant. Måltidet ble avsluttet med at kelneren sto ved bordet med et godt glimt i øyet og sa: ”I kveld er det på huset!” For en vakker setning! Nesten så vi ikke kan tro det. At noen dekker den kostnaden vi selv er ansvarlig for, av ren og skjær godhet. Vi overraskes med å erfare hva ordet nåde egentlig betyr: gratis! Det er dette som skjer i hver eneste messe. Gud inviterer til fest og prisen er betalt. ”Jesus er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere”. Det er vårt håp og vår gode mulighet.