Hopp til innhold

Hva er du verdt?

Det er i relasjonene vi skjønner hvem vi er, når vi vender blikket og ser på oss sjøl, den andre, Gud. Og favnes av andres blikk, sier Siv Limstrand.

Siv Limstrand
Foto: Helge Helgheim / NRK

Teksten er hentet fra Hosea 12.

God morgen!

Når jeg nesten daglig møter reklameuttrykket – ”fordi du er verdt det” – prøver jeg å stoppe opp, ikke la irritasjonen ta meg, men faktisk stoppe opp. Og tenke etter. Er jeg verdt det? Og alt etter hva jeg er midt oppi, fins et svar. Kanskje har jeg noen rett ved meg, som jeg kan snu meg mot og si – du er verdt det.

Det er i de øyeblikkene jeg aner noe, at verdi har med relasjon å gjøre. Jeg kan tenke om meg sjøl at jeg har verdi, slik alle mennesker har. Men det er i relasjonen det får innhold og meining. Det er i møte med det andre mennesket, den annens ansikt, blikk, den utstrakte handa at verdien blir virkelig. Da kjenner jeg det. Jeg er noe i noens liv. For et fragment av et øyeblikk eller i et langvarig perspektiv.

Men den kommer ikke av seg sjøl, opplevelsen av verdi. Vi må tørre å være der. Tørre å gi. Tørre å ta imot. Tørre å være i nærværet. Ungene mine lærer meg stadig noe om dette, at sjøl det sjølsagte skal og må bekreftes. Når jeg spør mi yngste datter – veit du at jeg er glad i deg? Da svarer ho – jada, jada, mamma. Det lille ”masa” er der nesten. Men jeg ser at spørsmålet gjør godt. Og det kan plastre over den forrykende krangelen minutter før.

”Hold fast på troskap og rett”, sier profeten Hosea i dagens tekst. Og fortsetter: sett alltid ditt håp til din Gud!

Jeg tenker at troskap og rett henger sammen med verdi. Det vi holder for rett – det vi er tro mot, den vi er tro mot – har verdi. Men vi har lært det et sted, vi har erfaringer som gjør at vi kjenner det igjen, hva det er å bli sett, verdsatt, vært tro mot, holdt fast ved. Erfaringa kan komme fra barndommen, noen brydde seg om å vise forskjellen på rett og galt, var der sjøl om det gikk galt – viste oss troskap og rett.

Det er i relasjonene vi skjønner hvem vi er, når vi vender blikket og ser på oss sjøl, den andre, Gud. Og favnes av andres blikk. Da aner vi troskap og rett, da er vi noen holder fast ved, og vi kan sjøl holde fast. Mens livsveien sakte gås opp i glede, sorg, savn – og håp.

Skriv e-post til Siv Limstrand.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører "Drømmen vil du alltid eie" fra platen Tenn lampa med Tove Karoline Knutsen.

Hør andakten 7. mars.

Skog