God mandags morgen! Dagens bibelord gir oss en myk start på uka. Jeremia forteller at Guds ord kom til han, en gang da han var ganske ung. Ja, han sier det bare sånn, -at ordene kom. Om de kunne høres eller hva, vet jeg ikke, men ordene kom i alle fall, og landet i hans hjemløse hjerte.
Ordene var: ”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg”. Disse ordene sank inn i Jeremia mens han befant seg i eksil i et fremmed land.
Et budskap for et hjemløst hjerte, kanskje som det hjertet Jens Bjørneboe beskriver i et av sine dikt:
”Mitt hjerte det er et foreldreløst barn, det har verken hjem eller sted å bo, det har ikke klær, ikke mat og sko, det har verken seng eller barnetro. Det har ingen ro”
Sånne hjerter må ut på tiggerferd. Fra gård til gård, etter mat, lindring og varme. Det tar hva det får, sier Bjørneboe. Jeremia hadde heller ingen annen mulighet.
Men så kom disse guddommelige ordene til Jeremias hjerte: ”Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg”. Da merket han at øynene til den evige far hvilte på ham. Det fylte ham med vissheten om at det finnes en som kjenner hver hemmelige krok, hver eneste tanke, hver eneste ting som kan glede dette hjemløse hjertet. Da fant han et hjem. Og Bjørneboe synger da også som engel:
”Din far han bor bak blåner syv. Der har han det vakreste slott som fins, og finner du dit, blir du glad til sinds. Mitt hjerte, mitt hjerte, da blir du prins. Da blir du prins.”
Når Jeremia forteller om sitt liv, så gjør han denne opplevelsen til utgangspunkt for historien sin. Det er ikke rart. Det er svært menneskelig. Så lenge det har eksistert noe som heter menneske på denne jorda, har hjemlengselen etter det guddommelige fulgt oss. Det hellige har alltid fulgt oss som en ide, og som en tiltrekkende kraft.
Og det nekter å forsvinne. For selv i vår velstående del av verden hvor underholdning, tilfredsstillelse og opplevelser kan kjøpes 24 timer i døgnet, så glemmer ikke hjemløse hjerter det hellige. Kanskje fordi det faktisk finnes et hjem. Det kan jo hende menneskeheten har hatt rett, når den til alle tider har været noe hellig, bakenfor det vi ser, eller innenfor.
Tenk om det finnes en Gud som sier: ”før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg”. Jeremia trodde det. Og til alle hjemløse hjerter, til de som er på tiggerferd, sier profeten: Ta ikke alt hva du får. Finn heller hjem. La hjertet finne hjem. For før Gud formet deg i mors liv, kjente han deg. Hver krok, hver plage, hver eneste ting som skaper glede i deg.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Carola i sangen ”Modersvingen”.
