NRK Meny
Normal

Herren vil vi tjene

– Det finnes mange vonde historier om barn som har blitt ofret på foreldrenes religiøse eller idealistiske alter.

Engasjement.

Miljøengasjerte demonstranter fra Natur og ungdom.

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Barn som har blitt oversett fordi foreldrene hadde store planer, eller et kall om å utrette noe for sin Gud. Barn som har sett hvordan foreldrene har stilt opp for alle andre, men ikke for dem, deres egne barn. Det er neppe noen foreldre som gjør sånn av vond vilje, men heller av en stor ide, som ikke har vært stor nok til å omfatte barna.

Men det er også vonde historier om barn som ikke blir ofret, men som like sikkert må betale en pris for foreldrenes engasjement. Mange som har kjempet for fred, rettferdighet, trosfrihet har måtte lide forfølgelser under totalitære regimer, -og ikke bare dem, men hele deres familie har måtte lide. Det er lett å sitte her å si de burde tatt mer hensyn til barna sine. Nelson Mandela kunne jo gitt seg før han ble fengslet. Men hvordan ville verden sett ut da?

Det er ikke like lett for alle å skjerme barna. Hvis man først lever i en urettferdig verden. Man kan gjømme seg, leve stille og tålsomt. Men også da ofrer man noe, kanskje barnas framtid. Mangel på engasjement løser ingen problemer.

Det løste ingenting for Moses. En gang hadde engasjementet ført han ut i store problemer. Han måtte flykte. Men han flyktet ut i meningsløsheten. Trakk seg helt ut av kampen for rettferdighet, og endte opp en som desillusjonert mann.

Men en dag, ute i ødemarken, så han en ild, - en busk som brant, uten å brenne opp. Da våknet Moses. Han ble nysgjerrig, hvordan kan noe brenne uten å brenne opp? Han gikk så nærme han kunne komme, og sånn kom han til Gud. Og sånn kom han til seg selv. Der møtte han sin Gud med et kall til å fri slavene fra Egypt: En oppgave som skulle gi han mange vanskeligheter, men som skulle gjøre at han virkelig levde.

40 år senere sto slavefolket i sitt nye lovede land, sitt eget land. Men fanget igjen. Av det samme som deres Herrefolk i Egypt. De var blitt rike, men passive. Moses var død, hans etterfølger Josva minnet dem om at lykken ikke er deres nye rikdom. Lykken er nær den ilden som Moses kom i kontakt med og som brant hjertet hans. Den som brenner for rettferd, frihet og et godt liv for alle, og som får sin styrke av Guds kjærlighet.

Josva stilte folket på valg. Enten fikk de tjene Gud, eller så fikk de dyrke sine private avguder. Enten fikk de leve for noe større enn dem selv, eller så kunne de dyrke sine private eiendommer. Men det siste alternativet har også sin pris.

Vi kan se oss tilbake, på alle ukloke valg som mennesker har gjort i den store saks tjeneste, ofret sine nærmeste, glemt sine barn osv. Og vi kan slå oss på brystet mens vi kjører våre egne barn til uttallige aktiviteter. Men spørsmålet er om ikke vi gjør barna en stor urett hvis de ikke fornemmer at vi brenner for noe mer enn hus, hage, hytte og reiseliv. Hvor skal de komme i kontakt med en ild som brenner? Hvor skal de få varme seg i møte med et brennende engasjement for en bedre verden eller godt lokalmiljø, hvis ikke de møter det hjemme?

Engasjement kan koste. Både tid, penger, krefter og frihet. Men mangel på engasjement har også sin pris.