Menneskeverdet er hellig
I høst var jeg på trosopplæringskonferanse. Mer enn 1200 mennesker var samlet for å bli inspirert til å drive trosopplæring for barn og unge i våre lokalmenigheter. Fra scenen fikk vi solid forkynnelse, utfordrende foredrag og gode samtaler – med en statsråd, et par biskoper og andre kirkekjendiser.
Hun som gjorde sterkest inntrykk på meg heter Hanne Mathiassen. Hun er kjent for sitt engasjement for menneskeverd, og fordi hun skriver dikt. På konferansen snakket Mathiassen om sin tro, og om hvordan det er å ha Down syndrom og være medlem i kirka. Jeg ble nysgjerrig og skaffet meg diktboka hennes ”En bok om livet”.
Lillian Haugerud var med og velge ut bidrag til boka, og hun skriver i forordet at forfatteren en gang stilte henne et spørsmål etter å ha hørt et debattprogram om Down syndrom og abort. Mathiassens spørsmål var: ”Hvorfor skal ikke mennesker som meg få lov til å bli født?”
Haugerud fortalte at hun ikke hadde alle svarene på hvorfor så mange negative holdninger opprettholdes og fortsetter å utvikle seg i vårt samfunn, men hun sa også: ”husk alltid, Hanne, at uansett hvilket handikap et menneske har, så er aldri menneskeverdet handikapet”.
Menneskets verdi er konstant. Menneskeverdet er hellig. Det er en selvfølge for Gud – for ham er alle mennesker akkurat like mye verdt. Han betalte samme prisen for oss alle – han betalte med sin sønns liv. Menneskeverdet er ikke handikapet.
Forfatteren av salme 8 har erfart Guds syn på menneskets verdi:
“Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
månen og stjernene som du har satt der,
hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
et menneskebarn, siden du tar deg av det?
Du gjorde ham lite ringere enn Gud
og kronet ham med ære og herlighet.”
Vi som selv er mennesker burde dele Guds syn på vår verdi, men ofte har vi problemer med det. I alle fall i praksis. Vår verdirangering preges av hvem som er nyttige konsumenter og produsenter. Vi respekterer ikke at menneskeverdet aldri er handikapet.
Jeg kjenner ikke Hanne Mathiassen personlig, men hun har lært meg og mange andre noe viktig om menneskeverd. Derfor vil jeg gjerne avslutte denne andakten med et av hennes dikt som står godt sammen med salme 8:
Jeg ser en himmel
som Gud bor i nå.
Jeg ser en himmel
som er stor og god.
Fra himmelen skinner solen på deg,
og månen skinner om natten for deg.
Jeg ser en himmel
som åpner sin dør,
og at Gud slipper meg inn.
Jeg ser en himmel
med fugler som flyr for meg nå.
Jeg ser en himmel nå.
Maria Mena synger i én av sine sanger: Jeg er skjør, jeg kan knuses, jeg er hellig, jeg er ikke perfekt, men jeg er fri. Menneskeverdet er hellig, jeg er hellig – det ønsker jeg at flere av oss kan våge å si.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Maria Mena synge sing sin egen sang, ”Fragile”.
