Halvere innkjøpene?

Vi som har mer enn nok å leve av – hvordan kan vi feire jul med et åpent hjerte? De aller fleste av oss kan halvere innkjøpene, sier Inger Anne Naterstad.

Inger Anne Naterstad.
Foto: Privat til NRK-bruk.

Teksten  er hentet fra 1. Joh 3, (11-) 17.

Den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?

Guds kjærlighet finnes hos oss alle. Jeg tror Skaperen drømte om at vi skulle dele. At den kjærligheten vi alle har, skal skape nytt. At den skal gi kraft og mot der det mangler. Kraft nok til å åpne hjertet. Og mot nok til å tro at Gud elsker oss. Alle. Sammen.

De fleste av oss har mer enn nok. –og vi vet mer enn nok – mer enn vi orker. Vi vet at noen trenger det vi kaster. Vi vet at forurensingen vår tar avlingen fra andre. Vi vet at vår grådighet kunne gitt skolegang – og kanskje fred et helt annet sted i verden.

Jeg tror Gud har skapt oss som sine barn. Da er vi søsken. Kanskje det er det vi så gjerne vil gjenkjenne hos hverandre – at vi hører sammen. Gjenkjenne viljen til å dele – viljen til å gjøre de andre gode – mette – trygge.

Vi er Guds barn. Vi gjør godt og vi gjør ondt. Vi ER ikke det ene eller det andre. Vi er alt. – og Guds kjærlighet bor i oss alle. Jeg tror vi vil det gode. Vil gjøre hverandre gode.

Det er ikke det onde som truer kjærligheten. Jeg tror likegyldigheten er kjærlighetens fiende.

Jeg har allerede lest spørsmålet fra Johannesbrevet i Bibelen; Den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg?

Vi som har mer enn nok å leve av – hvordan kan vi feire jul med et åpent hjerte? Vi vet hvordan. De aller fleste av oss kan halvere innkjøpene. Vi vet vi kan gi tid og penger til noen som trenger det. Vi kan svare ja, om naboen inviterer på en liten kaffekopp før jul. Det trenger ikke ta mer enn en time.

Vi kan våge å invitere noen vi bare kjenner litt, men som kanskje ikke har vært på besøk hos noen i dette landet. Vi kan spørre hvordan det går, og ta oss tid til å høre hva de svarer. Vi skal ikke løse alt for hverandre, ingen ber oss om det. Men vi skal tørre å høre.

Guds kjærlighet er sånn at den vil bli gjenkjent. Hos de andre. Når den kommer mot oss fra et modig åpent hjerte, vet vi hva det er. Fordi den minner om noe vi kjenner. I dette hjertet vi lar likegyldigheten vokte alt for ofte.

På vei til jul, kan vi som har så altfor mye, øve på å holde likegyldigheten borte fra dette hjertet som så gjerne vil åpne seg.

Skriv til Inger Anne Naterstad.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Ole Paus synge ”I en stengrå vinter”.

Hør andakten 12/12.