Teksten er hentet fra Sal. 116, 12–19.
For den som ser de små og store undere i livet, vil ønsket om å takke ligge ved siden av. Takke for at Gud har gitt oss liv – elsker oss og holder oss fast i håpet om nytt liv. Takke for at Gud gjør oss modige nok til å leve sammen. Det er fint. Det er fint å se det som skjer, og det er fint å takke for det.
Men ofte ligger det en tanke til ved siden av min takk for det gode. Den tanken som ikke klarer å tro at noe bare er nåde. At noebare er. En gave – et liv. Et tegn på vilje til fellesskap. Ved siden av takken ligger den tanken som sier at dette blir du skyldig. At den som har gitt deg livet forventer noe tilbake. Den tanken kan stjele livskraft og livsglede.
Men den er gammel og den er kjent. I Salmenes bok i Bibelen kan vi lese:
Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg?
Jeg løfter frelsens beger og påkaller Herrens navn. Jeg vil innfri mine løfter til Herren i nærvær av hele hans folk.
Hvordan kan jeg gjengjelde Herren for alle hans velgjerninger mot meg? Dette strever de aller fleste av oss med, selv om det ikke er særlig kristelig, og ganske usunt. For Guds skyld holder vi på med mange ting. For Guds skyld. Men finnes det noe vi skal gjøre for Guds skyld? Vil Gud det? At vi skal stå i gjeld? Skylder vi Gud noe?
Hvis Gud drev butikk med sin kjærlighet, ville jeg stå i gjeld. Da ville jeg være skyldig. Men Gud gjør ikke det. Gud gir oss sin kjærlighet. Gir oss livet, håpet og troen. Punktum.
Disse gavene skaper noe i mitt liv. Hos meg gir det livsmot og glede. Og det gir utfordringer fordi jeg ser at det er mange ting som ikke er som de skal. Jeg ser at urett rammer fattige. Jeg ser at venner har det vondt. Jeg ser at sykdom ødelegger fellesskap og at luft og vann forgiftes. Noe av alt dette skal jeg gjøre noe med. Fordi jeg vil det. Fordi jeg har krefter til det. Fordi det vil skape en bedre verden for dem jeg lever sammen med.
Gud gjør meg i stand til dette, og jeg tror Gud gleder seg med meg over det jeg kan få til. Men jeg lever ikke mitt liv for Guds skyld. Jeg lever mitt liv fordi jeg vil være med å skape – fellesskap, og trygghet, rettferdighet, håp og tro. Jeg utfordres til å bruke krefter og tid fordi jeg vil leve sammen med andre. Gud gjør meg modig nok til å se – og jeg går fordi verden roper og jeg vil høre til.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører en salme fra Sverige - ”Gå med Gud” – av og med Tommie Sewón.
