Teksten er hentet fra Salme 67.
God morgen!
Klokkene klinger høyt over oss, de kommer utenfra og inn i katedralen. Presten har akkurat lyst velsignelsen over oss. Da ser jeg det: Klangen er musikk for to små jenter i det eine dåpsfølget. De tar tak i kjolene sine og begynte å svinge seg rundt. Rundt og rundt svinger de seg i de røde kjolene – de kjenner seg fine, glade, frie – og klokkeklangen gir dem det akkompagnement de trenger for å uttrykke det.
Det som ellers er ei tid i liturgien for stille ettertanke, innadvendthet – eventuelt å gjøre seg klar for å gå ut – blir heilt snudd. Jentene deler ei glede, mellom seg – og jeg som ser dem fra den andre enden av kirka, kjenner hvordan det rører meg, smitter over. Får hjertet mitt til å danse – og tanken til å stanse:
Takk Gud for barna som forstyrrer det innadvendte, rister meg ut av ettertanken og lar meg se glede over bein som kan snurre fort rundt i fine sko på blankt steingolv!
Slik er gleda over velsignelsen, den sprenger seg ut, får små hender til å gripe tak i finkjolekanten og snurre til balansen svikter. Slik er følelsen av å være et fritt barn som møter blikket til et annet fritt barn i glede – la oss leke og være glade! Slik er følelsen av å være et elsket og akseptert barn – se, her er jeg, her er det rom for meg, her hører jeg og min glede til! Slik er følelsen av å være et velsignet barn – elsket, akseptert, glad, fri.
Det er derfor vi ber om velsignelse, er det ikke, fordi vi så sårt trenger disse livsbekreftende følelsene av betingelsesløs kjærlighet og aksept – som gjør oss glade og frie. Og som bærer oss gjennom når vi ikke kjenner oss glade og frie.
Gud har ingen rygg å vende mot oss, Gud har kun ansikt som kan lyse mot oss og armer som kan ta oss i favn – slik Kristus sto med utstrakte armer over de dansende jentene – og Gud styrker oss med sin ånd – slik at våre hjerter kan danse av glede.
Salme 67:
2 Gud, vær oss nådig og velsign oss! La ditt ansikt lyse hos oss,
3 så din vei blir kjent på jorden, din frelse blant alle folkeslag.
4 Folkene skal prise deg, Gud, ja, alle folk skal prise deg.
5 Folkeslag skal gledes og juble; for du dømmer folkene med rettferd og leder folkeslagene på jorden.
6 Folkene skal prise deg, Gud, ja, alle folk skal prise deg.
7 Landet har gitt sin grøde, Herren, vår Gud, har signet oss.
8 Gud velsigne oss! Måtte alle folkeslag på jorden frykte ham!
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører "Må Gud välsigna och leda" - fra Songs from across the sea med Nidarosdomens Jentekor.
