Bibelordet i dag er en gammel lovsang og den skal jeg snart komme tilbake til. Men først vil jeg dele en opplevelse fra nyere tid. Den handler om lovsang den også.
Som prest har jeg vandret mye gatelangs. Jeg prøver å gå med åpne sanser for å lytte til byens stemmer. Det lød sang på torget en dag. Rusten sang fra rustne mannerøster. Men ikke verre enn at det var mulig å dra kjensel på både tekst og melodi. To av gatas gutter satt på en benk og sang en salme. Uten baktanker og uten å la seg sjenere. Det var et forfriskende innslag i en ellers grå morgen. Jeg stanset og de vinket meg bort til benken.
Hei, sa de, vi synger salmer. Vi liker så godt den om barnetro. Og så er det en annen som er forferdelig fin. Hva heter den igjen? Jo, det er: O store Gud. Så var de i gang igjen. Med stor innlevelse sang de O store Gud. Og etterpå oppsummerte de situasjonen ganske treffende: Her sitter vi og synger og drikker. Men vi må nok snart slutte å synge. Eller tror vel folk at vi har blitt gærne.
De to minnet meg om mitt eget lille bidrag til salmesang i byen. Vi var en gjeng ungdommer som stilte oss opp i på Karl Johan. Klinkende edru. Langt mer sjenerte. Sangen var ment for dem som hastet forbi. En påminnelse om at Gud er til. At folk ikke må glemme at de er elsket. Noen stoppet opp. Noen smilte. Noen syntes sikkert vi var gærne.
Lovsangen til Gud har mange uttrykk og den finne alltid nye former. Men sangens kilde er den samme. Skaperen, Frigjøreren, Livgiveren æres og takkes for alt godt han har gjort. Bibelens salmer oppfordrer til lovsang. Hvorfor? Fordi Gud fortjener det.
Salme 146
1 Halleluja! Lovsyng Herren, min sjel! 2 Jeg vil love Herren så lenge jeg lever, og synge for min Gud så lenge jeg er til. 3 Sett ikke lit til stormenn, til mennesker, som ikke kan hjelpe. 4 Når de utånder, blir de til jord igjen, da er det forbi med deres planer. 5 Salig er den som har Jakobs Gud til hjelper og setter sitt håp til Herren sin Gud, 6 han som skapte himmelen og jorden, havet og alt det som finnes der. Herren er trofast til evig tid, 7 han skaffer de undertrykte rett. Herren gir mat til dem som sulter, og løser dem som er bundet. 8 Herren åpner blindes øyne, og reiser de nedbøyde opp. Herren elsker de rettferdige 9 og tar seg av innflytterne. Herren holder enker og farløse oppe, men gjør veien kroket for de gudløse. 10 Herren er konge til evig tid, din Gud gjennom alle slekter, Sion. Halleluja!