På Trinidad, i Rio de Janeiro, i New Orleans, og mange andre steder rundt om i verden fylles gatene i dag med livsbejaende musikk og farveglade opptog. Det er feitetirsdag, Mardi Gras, siste og viktigste dag i karnevalet. Det står mye om opptog, livlig musikk og dans i Bibelen, ikke minst i Salmenes bok. I Salme 150 hører vi:
“Lov ham til gjallende horn, lov ham med harpe og lyre, lov ham med pauke og dans, lov ham med strengespill og fløyte, lov ham med tonende cymbler, lov ham med klingende cymbler. Alt som har ånde, skal love Herren, halleluja!” I denne strofen er det mye lyd, dans og bevegelse.
Jeg lurer på hvor det har blitt av festen og dansen i Den norske kirkes gudstjenestefeiring? Å ja, det mangler ikke på prosesjoner i høykirkelige miljøer, men akk så stivt og selvhøytidelig det ofte blir. Hvor er dansen, latteren, grooven, hvor er leken?
Karneval er en folkelig tradisjon, ofte en motstemme til kirkens og myndighetenes maktbruk. For en kort periode var det lov å lette litt på trykket, for en kort periode var det mulig for fattige å være konger og dronninger. Selv om karnevalsopptog til en viss grad har blitt tolerert, har kirkelige autoriteter gjennom tidene søkt å begrense feiringen. Men slik har man også begrenset menneskers muligheter til å lovprise Gud.
Dette er ikke noe forsvar for tøylesløs festing, for fyll og bråk. Men et forsvar for festen og dansen og livsgleden som også hører hjemme i den kristne gudstjenestefeiringen. Jeg har alltid tenkt på gudstjenesten som et sted der du kan hente inspirasjon, få ny kraft, bli sendt ut i hverdagen med kraft og livsglede. Men når gudstjenesten er preget av selvhøytidelig gravalvor, ja da går jeg trettere og slitnere ut enn da jeg kom.
Om en uke, 3. mars, er det Music Freedom Day, en dag for musikalsk ytringsfrihet. Mange steder i verden forfølges musikere og sangere, noen blir sensurert, andre torturert og til og med drept for sin musikk. Jeg tror Gud har lagt sangen og musikken i skaperverket slik at hele skapningen kan prise Gud. Jeg tenker at Feitetirsdag er musikkens frihetsdag i kirken, da skal vi feire med alle slags instrumenter i et farverikt musikalsk mangfold. Vi trenger all slags musikk i kirken for å kunne gi en fulltonende lovprisning av Gud.
Velsignelsen
1. Gud velsigne deg
og gi deg villmarkens velsignelser igjen og igjen:
stillhet,
friskt vann,
vide horisonter,
en åpen himmel
og stjerner som lyser på din vei
i nattens mørke.
2. Må jorden under deg
få dine føtter til å danse,
gjøre dine armer sterke,
fylle dine ører med musikk
og din nese med søte dufter.
3. Må himmelen over deg
fylle din sjel med ømhet,
gi dine øyne lys,
så glede i ditt hjerte
og legge en sang i din munn.
Fra ”Em tua graca”, KV 2005. Ukjent forfatter. O: Estrid Hessellund, 2006
