Denne uken har vi gått gjennom de enkelte leddene i verdens mest brukte bønn. Hver eneste av bønnene i Fadervår er så innholdsrik at det ikke er enkelt å gjennomgå dem på en kortfattet måte. Men kanskje de nettopp derfor ikke skal forklares og analyseres til minste detalj.
Men nettopp i sin storhet, med sine vidløftige og innholdsrike ord, skal de enkelte bønnene i Fadervår brukes i respekt og undring. Det er ikke mange år siden hver skoledag i norsk folkeskole ble innledet med salmevers og Herrens bønn.
Og mange er det som bruker denne bønnen som morgenbønn eller aftenbønn. Det dreier seg uansett om et kjernestykke i vår felles kulturarv, og denne bønnen knytter oss sammen med et verdensomspennende fellesskap. Fadervår , som selv om den først og fremst hører hjemme i den kristne kirke, har en så åpen form at den kan bes av alle.
I dag er det den avsluttende lovprisningen i Fadervår som danner rammen om morgenandakten. Den siste setningen løfter perspektivet, og ordene er svulmende når avslutningen på Herrens bønn lyder slik;
”For riket er ditt, og makten og æren i evighet.”
Jeg synes det er godt å se sammenhengen mellom begynnelsen og slutten på Fadervår. Den begynner i det personlige og nære; ”Vår Far”, og den ender i det store; ”riket er ditt”. Det innebærer at denne opphøyde Gud ikke er fjern og langt borte. Han får vi tilhøre, og Han får vi kalle far, - vår far. Han som har makten og æren er ikke avsides, men gir oss mennesker mulighet til et nært forhold til seg.
De tre leddene ”riket, makten og æren” viser tilbake til de tre første bønnene i Fadervår som gjaldt Guds navn, Guds rike og Guds vilje. Hans navn og ære kommer først og sist.
”For riket er ditt”, betyr at alt hører Gud til og at Guds rike allerede er en virkelighet selv om det enda ikke er fullt ut realisert her på jorden.
”Og makten og æren ”,- betyr at Gud har makt. Men Hans makt er annerledes enn vi forestiller oss. Hans makt består i at Han har makt til å tilgi synder og makt til å reise oss mennesker til et liv i verdighet og med framtidshåp. Gud er allmektig, men Hans makt består ikke i at Han griper inn og gir englevakt når det vonde skjer. I
denne verden inntreffer ulykker, og sykdom rammer. Gud bruker ikke sin makt til å oppheve naturlovene eller gripe overnaturlig inn for å hindre når de vonde tilfeldighetene rammer. Han bruker ikke sin makt til å lede oss utenom det smertefulle, men Han har makt til å gi oss styrke så vi kan komme oss gjennom det.
”Og makten og æren”, -- Gud fortjener ære, og avslutningen på Herrens bønn knytter tilbake til bønnen ”La navnet ditt helliges”. Vi bekrefter Guds storhet og opphøydhet, og gir Gud den ære Han fortjener.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører "Fader Vår" med Glemmen kirkekor.
