NRK Meny
Normal

En begravelse

En gammel nabo er død. Ingen dramatikk, han sovnet inn etter et langt og godt liv. Det er vemodig og trist. Alt har sin tid – ei tid til å fødes, og ei til å dø, sier Odd Jarle Eidner.

Odd Jarle Eidner
Foto: Helge Helgheim / NRK

Tema for hele uka: I Sorgens Landskap. Denne uka er en vandring i Sorgens landskap. Men det blir ikke bare sorgen!
Tema mandag: En begravelse.

Det er begravelse. Kirka er vakkert pyntet, men den er pyntet for døden. Jeg finner meg en ledig benk langt bak.

Det er en egen stillhet i kirkerommet før en begravelse. Man blir nødt til å ta en time-out fra den travle hverdagen, gå et skritt til side, og ser livet i et større perspektiv. I stillheten kommer de store spørsmålene i livet nærmere: Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg hen? Hva er meningen med livet disse årene?

Presten leser noen kjente ord fra den gamle boka:
”Alt har sin tid, Alt som skjer under himmelen har sin tid.
Ei tid til å fødes, ei til å dø,
Ei tid til å plante, og ei til å rykke opp

Ei tid til å gråte, ei til å le
Ei tid til å sørge, ei til å danse
Ei til å lete, ei til å miste.”

Jeg kjenner sorgen rører på seg inni meg, men ikke som en kraftig knyttneve i magen – bare som ei mild hand som berører meg. Det er en gammel nabo som er død. Ingen dramatikk, han sovnet inn etter et langt og godt liv. Det er vemodig og trist, men det er sånn det skal være. For alt har sin tid – ei tid til å fødes, og ei til å dø!

Presten snakker om sorgen som kjærlighetens pris – den prisen vi må betale for å knytte oss til hverandre. Prisen for å møtes er smerten ved å skilles.

Kjærligheten og sorgen er to sider av samme sak – som krone og mynt.
Kjærligheten er navnet på den ene siden, på solsiden, og sorgen er skyggesiden. De hører begge med til det å være menneske.
For det er ei tid til å lete, og ei til å miste –
Ei tid til å gråte, og ei til å le.

Kista bæres ut av kirka av mannfolkene i familien. Noen av dem gråter. Det er sterke bånd som skal løsnes på. Jeg føler med dem.
Det er ikke jeg som har det verst. Ikke denne gangen. Det er ikke min tur i dag. Jeg kan holde sorgen på avstand. Det er hver sin tur.
For alt har si tid – ei tid til å sørge, og ei til å danse.

De siste ordene fra presten henger igjen i luften:
Alt skapte Han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt ned i menneskenes hjerter.

Skriv e-post til Odd J. Eidner.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Arve Tellefsen spille Bachs ”Air”, han blir akkompagnert av Ketil Bjerkestrand.

Andakt 17.11.08 ved Odd Jarle Eidner