Elsker du meg?
Elsker du meg?
Elsker du meg?
Tre ganger spør Jesus Peter om det samme. Peter bekrefter og bekrefter svaret og får samtidig et oppdrag: Fø mine lam. Vær hyrde for mine sauer. Fø mine sauer. Mange teologiske poeng har kommet frem av disse spørsmålene. Men dersom vi tenker at det er du og jeg som får dette spørsmålet, hva ville vi da svare?
Kan vi like selvfølgelig bekrefte spørsmålet med et ja som Peter? Tør vi svare uforbeholdenet : Ja, herre, du vet at jeg har deg kjær? For hva svarer vi da ja til? I vårt land er det nok stuerent å si at jeg tilhører den kristne tro. Ja jeg har nå min barnetro i behold. Men elske? Blir det litt voldsomt?
Peter hadde på ingen måte vært den som sto i første rekke da vanskelighetene startet for Jesus. Riktignok hogg han av øret til yppersteprestens tjener da de tok Jesus til fange i Getsemane. Men etter det gikk det bare nedover. Langt bak gjemte han seg i frykt for å bli sett sammen med Jesus. Også da han ble konfrontert med om han tilhørte gjengen som pleide å være sammen med Jesus fornektet han det . Han fornektet ikke bare en gang, men løy tre ganger om sitt forhold til Jesus.
Denne mannen er det Jesus på nytt utfordrer til å fø sine lam. Være hyrde for sine sauer.
I dag får vi spørsmålet: Elsker du meg? Kanskje vi ikke helt vet hva vi skal svare, men bare å få spørsmålet og tenke over det gjør noe med oss. Du kan fortelle Jesus hvordan du opplever å få spørsmålet og si til han akkurat slik du har det. Enten det er et uforbeholdent ja, eller om dine forbehold og hva du synes er vanskelig.
Han som kjenner og vet hvordan vi har det vil også ta imot oss når vi ikke helt har de klare svar. I samtale med Jesus skjer det noe. Ikke nødvendigvis fort, men fellesskapet med han endrer oss og gir oss styrke til å gå inn i situasjoner og spørsmål som vi kanskje ikke turde før.
