1 Kor 4,1-5:
1 Så skal dere se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier. 2 Av forvaltere kreves det at de viser troskap. 3 Men for meg betyr det ingenting om jeg blir dømt av dere eller av noen menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer. 4 For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men jeg er ikke dermed frikjent, for Herren er den som dømmer meg. 5 Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.
Smak på ordene ”dom” og ”fordømmelse”. De handler vel for de fleste av oss om fangenskap og ufrihet. Kristendommen har ofte blitt beskyldt for i altfor stor grad å være nettopp det: Kristen dom. Dom over andre. Men også livsødeleggende selvkritikk og dom over egen tilkortkommenhet. Egenfordømmelse og sjølforakt har fulgt i den strenge fromhetens fotspor.
Denne teksten viser oss noe annet. Den viser oss at en kristen forståelse av dommen, av Guds dom over våre liv, er noe som skal gi oss frihet. Frihet i møte med den fordømmelsen som lammer og rammer oss. Andres fordømmelse og egen fordømmelse.
Det er faktisk evangelium, det er gode nyheter, at det skal finne sted en dom. Da er ikke alt like gyldig og dermed likegyldig. Da skal ikke uretten, kynismen eller egenrådigheten få siste ordet. Da skal ikke våre liv være som når det snør i havet tusen nautiske mil fra land, som en dansk prest en gang uttrykte det. Vi er noen, for vi har ansvar. Overfor hverandre og overfor Gud.
Men det som er befriende med dommen er at det er Gud som dømmer, ikke andre mennesker. Ikke vi selv. Fordømmelsen fra andre kan være tung å bære. Men den skal miste sin kraft i møte med Guds dom.
Og Guds dom kan vi håpe på, selv om vi vet om mye som ikke er som det skal i våre liv og i vår verden. For Gud som har skapt oss er den som kjenner oss til bunns. Og Gud er den som elsker oss uten forbehold. Overfor Guds dom er det håp: Dommen kan gi oss frihet.
Døm derfor ikke før tiden, skriver Paulus til Korintermenigheten. Dømmesyke hører ikke noe sted hjemme blant kristne eller blant naboer. Dømmesyken perverterer det gode fellesskapet. Ingen av oss kan annet enn å håpe på Guds godhet. Og det er det kristendommen sier om dommen: At den skal gi oss frihet i møte med all slags fordømmelse.
Ha en god fredag – uten å la deg lamme av andres eller egen fordømmelse! Gud er den som dømmer oss. Og vår tros innerste hemmelighet er denne: at Guds kjærlighet har makt til å sette oss fri.
