Et av våre adelsmerker som mennesker er at vi er mangesidige. Ingen er hel ved. Alle sliter vi med noe i livet, og vi bærer alle med oss bagasje som tynger mer eller mindre. Vi har alle sterke sider og svake sider. Ingen er fullt og helt. Vi har også våre vrangsider.
Å innrømme og vedstå oss også våre negative sider, er en styrke. Men å late som om vi er annerledes eller bedre enn vi er, - er falskhet og hykleri. De fineste menneskene er for meg de som innrømmer at de er sammensatte mennesker med både gode og sterke sider.
Derfor er Peter mitt forbilde i påskefortellingene. Han fremsto ikke i falsk fromhet eller lot som om han var bedre enn han var, men han vedsto seg alle sine sider. Derfor er det tankevekkende at det var han Jesus satset på, og det var på hans enkle bekjennelse at Jesus grunnla sin kirke.
I påskeuken kom mange av Peter`s sider fram, og det skar seg skikkelig for ham disse dagene,- eller for å si det på en annen måte; skjærtorsdagen var dagen det virkelig ”skjærte” seg for lederen av disippelflokken. Han vedsto seg disse sine svake sider, og derfor ble han heller ikke avvist.
På bønnemøte i Getsemane-hagen, skar det seg skikkelig for Peter. Mens Jesus svettet seg gjennom den siste bønnekampen, sovnet Peter og de to andre betrodde disiplene som fikk være med dit.”Simon du sover?”, sa Jesus til Peter, ”Klarte du ikke våke en eneste time?” Men Peter sovnet igjen. Og igjen.
Jeg synes det er fint at bibelfortellingene ikke rosemaler disiplene, men at de viser også deres svake sider. Og det er godt, synes jeg, at også Peter i likhet med meg hadde sider som syntes at møter og gudstjenester kan være vel langdryge.
Like etter skjedde det igjen for Peter. I øversteprestens gård, etter at Jesus var tatt til fange, viste han fram en svikefull side ved seg da han bannet og sverget på at han aldri hadde kjent Jesus. Ikke bare en gang, men igjen. Og igjen.
”Også du var med denne nasareeren Jesus”, sa en av tjenestejentene da de førte Jesus til Pilatus. Men han nektet. ”Jeg fatter og begriper ikke hva du snakker om”, sa Peter som bare noen timer i forveien hadde lovet Jesus at ”om jeg så må dø med deg, så kommer jeg aldri til å fornekte deg”.
Det skar seg skikkelig for Peter. Han var et sammensatt menneske med både sterke og svake sider. Men allikevel ble han ikke forkastet eller vraket. Jesus mistet ikke troen på ham, men tok i bruk alle hans sider.
Bibelen tegner heldigvis ingen falske heltebilder av disiplene. Heller ikke de var noen troens supermenn. Men vanlige, feilende, tvilende, utilstrekkelige og usikre de også. Sammensatte mennesker, og godtatt og akseptert sånn som de var. Påskehendelsene handler nettopp om at ingen er vraket eller uønsket av Gud, Han som gjorde død til liv for alle.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Bjørn Eidsvåg i sin egen sang ”Kyrie”.
