Hopp til innhold

Den store familien

Jeg har en drøm. En drøm om et fellesskap der alle er likeverdige og like verdifulle, og der ingen eier hverandre. Det er viktig å holde fast på den drømmen, sier Odd Eidner.

Odd J. Eidner
Foto: Privat bilde

God morn!

”Ingen kan eiga eit anna menneske” sier Aslaug Vaa i et av sine dikt. Jeg tror hun har helt rett i det. Jeg eier ikke hun som jeg er gift med, selv om vi har sagt et forpliktende ja til hverandre. Som pappa og mamma må vi stadig minne hverandre på om at vi eier ikke ungene våre.

Vi har bare fått dem til låns. ”Gudslån” var et uttrykk som de gamle brukte om ungene sine. Vi skal oppdra dem til selvstendighet. En dag skal de forlate reiret. For ingen kan eiga eit anna menneske.

Jeg fikk denne assosiasjonen i møte med dagens tekst. For også ho Maria fikk erfare denne sannheten. Hør bare hva som står i Matt.12,46-50:

46 Mens Jesus ennå talte til folkemengden, kom moren og søsknene hans. De sto utenfor og ville gjerne snakke med ham. 47 *Da var det en som sa til ham: «Din mor og dine søsken står utenfor og vil gjerne snakke med deg.»† 48 Men Jesus svarte ham: «Hvem er min mor, og hvem er mine søsken?» 49 Og han rakte ut hånden mot disiplene sine og sa: «Se, her er min mor og mine søsken. 50 For den som gjør min himmelske Fars vilje, er min bror og søster og mor.»

Jeg tenker at det måtte være sårende for ho Maria å få det svaret fra hennes egen sønn. Hun hadde gitt ham omsorg og gjort seg mange bekymringer for ham – som alle andre mødre. Nå ble hun satt til side. Hun ble smertelig mint på om at ”ingen kan eiga eit anna menneske” – og slett ikke Guds egen sønn.

Jesus utvider familiebegrepet. Han stiftet en ny familie og grunnla et nytt fellesskap. Alle vi som tror på ham, er en del av Guds store familie på jord.

Jeg deltok på en retreat, en kristen leir, i sommer. Jeg kjente noen av dem som deltok, men de fleste var ukjente for meg. Nå er det ikke noe mål å bli kjent med nye på en retreat, her skal man få være i sin egen prosess. Men når vi satt i kapellet og hadde stille andakt, så måtte jeg tenke at disse menneskene som jeg ikke kjenner, de er mine søsken. De tilhører den samme store familien – Guds familie på jord.

Sånn er det også i den menigheten som jeg bor. Det er ikke alle jeg er like mye sammen med, er enig med. Noen liker jeg veldig godt, og noen få blir jeg provosert av. Men alle er vi søsken, vi er døpt inn i den samme store familien, og vi tror på den samme Gud.

”Og den som gjør min himmelske Fars vilje, han er min bror og søster og mor”.

Jeg har en drøm. En drøm om et fellesskap der alle er likeverdige og like verdifulle, og der ingen eier hverandre. Det er viktig å holde fast på den drømmen!

Skriv e-post til Odd J. Eidner.

* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

Vi hører Gunstein Draugedalen synge ”De kommer fra øst og vest”.

Hør andakteb 14. august

Skog