Teksten er hentet fra 1. Sam. 3, 1–10.
De viktigste ordene
En gutt var sendt på pensjonatskole til byen Sjilo, midt i Israel.
Det som gutten Samuel skulle skoleres til, det var å være prest ved helligdommen der i Sjilo. Læreren hans var den gamle presten, Elí het han.
En natt hørte den unge prestestudenten på rommet sitt at noen ropte på ham, og løp inn til gamlepresten. Flere ganger gjentok dette merkelige seg, til læremesteren skjønte at her var noe stort på ferde. Vi leser fra slutten av beretningen:
Da skjønte Elí at det var Herren som ropte på gutten. Derfor sa han til Samuel: «Gå og legg deg! Og hvis han roper på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre, din tjener hører!» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin. Da kom Herren og stilte seg foran ham. Han ropte som før: «Samuel, Samuel!» Og Samuel svarte: «Tal, din tjener hører!»
Det som hendte denne natta, det skulle komme til å prege Israels historie. Det var star-ten på Samuels storhetstid som folkets leder, innledningen til at Israel fikk sin første konge, og starten på storhetstiden som den neste kongen, den veldige kong David, skul-le bli hovedperson i. Denne natta begynte gode ringvirkninger å rulle.
Og alt begynte med at Samuel endelig fikk somla seg til å si: «Herre, tal, din tjener hø-rer!»
Når sant skal sies, så faller det meg dessverre mye mer naturlig å si det motsatte: «Her-re, hør, din tjener taler.»
Og selvfølgelig både kan og skal vi si det også. Visst skal vi snakke til Gud om det som ligger oss på hjertet. Enten det gjelder skolegang eller jobb, familieforhold eller annet som du baler med i tanke og sinn: Du kan omforme det til bønner, og Gud blir glad for å høre fra deg.
Men. Det er nok ikke meninga at vårt forhold til Gud bare skal være enveis kommunika-sjon. Det er faktisk mye viktigere at vi lar Gud snakke til oss. «Herre, tal, din tjener hø-rer!»
For det viktigste i våre liv, det kan vi egentlig bare høre om fra Gud.
Hver dag hører vi ellers en masse. TV og radio, mobiltelefoner og mp3-spillere pøser på oss ord om all verdens emner. Og det verken kan eller skal vi stenge oss av fra. Det er bare sånn livet er, fullt av inntrykk, fullt av ord.
Problemet er, at alle disse ordene ikke forteller det viktigste. De forteller ikke hele sann-heten om tiden og evigheten. Bare brokker av den.
Men selve Sannheten, sannheten om verden og himmelen, sannheten om at vi har en Frelser som har vunnet over synd og død, sannheten om Jesus som vil gå sammen med deg like inn i himmelen til slutt, den sannheten:
Den løftes inn i livet vårt med all sin fryd bare når Gud får tale til oss gjennom sitt hellige ord. «Herre, tal, din tjener hører!»
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Krister St. Hill med "Dype, stille, sterke, milde".
