”Det var bare noe jeg sa” er sånne ord vi bruker når vi prøver å unnskylde oss. De gangene da ord bare sklei over leppene dine før du fikk stoppa dem. Det var da du innså du at de ordene skulle aldri vært sagt. De har allerede gjort skade. Kjenner du igjen situasjonen? Kjenner du igjen følelsen?
Mange har opplevd det før. Hør hvordan de gamle visdomsord fra Salomos ordspråk formulerer det.
”Bare ord”, sier vi: Men tenk på hva ordene betyr. De skaper en del av virkeligheten.
Noen ord hører sammen. Tenk f eks på uttrykket” Tre små ord”. Det er ikke hvilke som helst ord:” Tre små ord” – ” Eg elske deg”. Ord som vi enten lengter etter å høre, er glade for å høre eller si til noen, ord vi vet at vi ikke lenger kan høre- selv om minnet av dem lever i oss. Vi bærer alle med oss de ordene på en eller annen måte.
Slik kan vi oppleve at ordene er broer mellom menneskene, fra tanke til tanke, fra sinn til hjerte. Ordene kan ferdes på usynlige veier hvor de bygger opp eller sprer skade og sorg. Språket er noe av det som skiller oss fra og utmerker oss foran andre skapninger. Det er muligheter og ansvar i det.
Noen ganger blir ordene våpen som vi bruker mot hverandre. Ord kan bli til spisse steiner som kastes mot andre for å ramme, såre. Når du innser det, finnes det heldigvis ord også for å rette opp og helbrede igjen: ” Tilgi meg” kan være en god start. Det er å være voksen.
De gode og byggende ordene kan få stå i Gud sin tjeneste. De kan knytte mennesker sammen og skape noe godt. La oss møte dagen og hverandre med de gode ordene, og møte hverandre med Gud sitt kjærlige blikk.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Mary Brennan synge den irske salmen ”Deg å få skode” på originalspråket, gælisk.
