En gresk legende forteller hvordan maratonløpet kom til. Dette 42 195 meter lange løpet som har en slik magisk tiltrekningskraft på så vel mosjonsjoggere som TV-tittere, særlig i OL-tider.
Det fortelles at soldaten Pheidippides rundt 450 år før Kristus løp fra byen Marathon i Hellas til Athen for å forkynne at perserne hadde blitt beseiret i slaget om Marathon. Legenden forteller videre at soldaten døde like etter at han hadde sagt dette.
Vi vet ikke om dette er en historisk korrekt framstilling eller ikke. Det er da heller ikke så viktig. Legenden handler om en mann som hadde et budskap han ville fortelle, et budskap som var så viktig at han måtte gjøre det. Hans egne behov ble ikke så viktige lenger. Budskapet måtte fram - raskt. Ikke fordi det var veldig nødvendig strategisk sett. Men fordi det i soldatens øyne var et så godt budskap.
Gleden med å fortelle godt budskap kjenner mange til. Dagens tekst handler om å forkynne et viktig budskap. Vi leser fra salme 105, vers 1-8:
«Pris Herren og påkall hans navn,
gjør hans storverk kjent blant folkene.
Syng for ham, og spill for ham,
tal om alle hans under!
Ros dere av hans hellige navn!
De som søker Herren, skal glede seg.
Spør etter Herren og hans kraft,
søk alltid hans åsyn!
Tenk på de under han har gjort,
hans tegn og dommene fra hans munn,
dere barn av Abraham, hans tjener,
Jakobs sønner, som han har utvalgt.
Han er Herren vår Gud,
over hele jorden rår hans rett.
Han minnes til evig tid sin pakt,
det ord han gav til tusen slekter.»
Gjør hans storverk kjent blant folkene, skrev salmisten. Vi har et budskap vi vil alle skal høre. Så la oss fortsette å formidle det. Kirken har alltid vært opptatt av å gjøre Herrens storverk kjent blant folkene. Dette kalles gjerne misjon, og har vært gjenstand for mye kritikk og motstand både fra folk utenfor kirken og i den senere tid også innenfor kirken.
Noe av kritikken har nok dessverre vært både rett og nødvendig. Det har vært gjort overgrep i Guds navn, også innenfor misjonen. Men det alle meste av kirkens iver etter å spre det gode budskapet har vært gjort i den hensikt å gi videre en god nyhet, akkurat som soldaten fra Marathon. Hans tragiske død er ikke noe forbilde for oss. Men iveren hans kan godt være det.
Vårt budskap er ikke et budskap om seier i krig, men om glede og kjærlighet fordi Gud elsker oss. Derfor skal kirken med frimodighet fortsette å misjonere. Men det skal gjøres med ydmykhet og oppriktig kjærlighet - fordi han som ga oss budskapet hadde det overfor oss først.
