Den hellige Birgitta levde på 1300-tallet, og ble født inn i en av de fornemste slekter i Sverige. 13 år gammel ble hun gift med en svensk stormann. Hun ble en lykkelig hustru og mor til 4 sønner og 4 døtre. Hun ble snart kjent for sin fromhet og sin godhet mot fattige og syke. Allerede som barn var hun synsk; hun så den hellige jomfru og den korsfestede Kristus. Da mannen hennes døde, trakk hun seg tilbake fra verden for å føre et strengt asketisk liv. Hun skrev da ned sine guddommelige åpenbaringer, slik at andre kunne få del i dem. Under et besøk på Vadstena slott fikk hun av Frelseren selv diktert reglene for en ny klosterorden. Hun dro så til Roma for å få pavens godkjennelse på den nye orden, og hun ble boende her til sin død i 1373. Noen år etterpå ble hun kanonisert til helgen.
Den nye birgittinerorden skilte seg fra andre ved at det i hvert kloster skulle være både munker og nonner, men de skulle ikke ha noe samkvem med hverandre. Ordenens hovedkloster var Vadstena, som lenge ble midtpunktet for det religiøse liv i Sverige. Men snart kom også denne orden i forfall, da det viste seg å være uheldig at munker og nonner bodde i samme kloster.
Bibelordet for i dag passer godt til denne spesielle svenske kvinnelige helgen. Det er hentet fra 1. Johannes brev, kap.4, som handler om kjærlighet:
”Vi elsker fordi han elsket oss først…
Den som elsker Gud, må også elske sin bror.”
Så kan den hellige Birgitta av Vadstena lære oss noe om kjærlighet også i dag. Kjærligheten kommer fra Gud. Og den er veldig konkret – det handler om å elske sin søster og bror. I den dagen som heter hverdagen.
En annen stor svensk kvinne, Lina Sandell, sier det slik: ”Gjør det lilla du kan, och besinna att Gud hos oss alla blott trohet vill se.”