Bilde av et keltisk kors

I dag skal jeg snakke om et gammelt kristent symbol – korset. Det som opprinnelig var et tortur-redskap, ble i påska til vårt viktigste kristne symbol. Noen bærer det som et vakkert smykke rundt halsen, vi ser det i dødsannonser og på kirkegården, og det fins i alle kirkene.

Den irske eller keltiske kirke har et annet korstegn. Det ser ut som et solkors. Rundt sentrum i korset er det slått en sirkel. Jeg synes dette gamle keltiske korset er et flott uttrykk for min kristne tro.

Sirkelen er et symbol på livshjulet. Vi tegner alle hver vår sirkel som vi lever livet vårt inni. Noen ganger brytes sirkelen, og noe går i stykker. Men korset står i midten og holder livshjulet sammen. Noen øyeblikk i livet ser vi tydelig at det korsmerket vi fikk i dåpen, bærer vi med oss som ei viktig tilhørighet. Det keltiske korset minner oss på om at troen og livet henger sammen. ”Menneske først, og kristen så”, sa Grundtvig – det blir en dobbel identitet. Tro og liv, skapelse og frelse, korset og sirkelen er vevd inn i hverandre til en helhet.

Jeg kom til å tenke på det keltiske korstegnet da jeg leste teksten for i dag:
”For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro.” 1.Joh.5,4.

Vår tro har korset som sitt symbol. Det minner oss om han som døde på korset. I ettertid – i lys av oppstandelsen, ser vi at Jesu død på et kors var en seier og ikke et nederlag.

Men troen skal ikke leve alene i et isolert rom. Den trives ikke bare på bønnerommet eller på bedehuset. Troen må få leve og utfolde seg i det store rommet som heter Livet. Og livet påvirker troen – både i gode og onde dager. For ”Livet er som en skoledag der Sorg og Glede er hovedfag.
I Gledens time trives vi best, men i Sorgens time lærer vi mest!”

Når vi ser oss tilbake, så kan vi noen ganger se at ”det som har seiret over verden, er vår tro.” Den slitesterke troen har korset i sentrum, og en sirkel som er tegnet rundt. Korset bryter sirkelen, men det holder den også sammen. Akkurat som tro og liv henger sammen.

I dag vil jeg slå korsets tegn på brystet mitt. Så vil jeg tegne en sirkel rundt korset, og tenke: ”Her er jeg. Sånn er livet mitt!”