Bilde av ei sol

I dag er den første sommerdagen, ifølge gammel tradisjon. Når de gamle kom til 14. april, så snudde de primstaven over på sommersiden. Tegnet for denne dagen er et tre med grønne blad – et sikkert sommertegn.

Men på de fleste stedene i det langstrakte landet vårt gjør sommeren enda bare famlende forsøk på å overbevise oss om at den finnes. For oss som bor her nordpå kan vi kjenne oss igjen i Arvid Hanssen sine ord om at ”vinteren går og går.” Våren står i stampe, og vi kan bare lengte etter den varme sommarvinden.

Vi har nettopp feiret påske. Vi har igjen hørt den gamle fortellingen om Han som døde på et kors, og ble lagt i ei grav – som alle andre. Men vi har også feiret det store under at Han stod opp fra grava og beseiret døden.

Teksten for i dag handler om at Kristus stod opp fra de døde. Det er lett å tenke at budskapet om Jesu oppstandelse er like usikkert og upålitelig som den nord-norske sommerdagen. Hvordan kan vi være sikker?? - 1. påskedag var for to dager siden. I dag er den første sommerdagen. Begge deler er vel like usikkert og upålitelig?!

Han Paulus skyver vekk all tvil når han sier i dagens tekst:
”Nå er Kristus stått opp fra de døde!”
Det er ikke noe å diskutere – det er et faktum. Punktum. Uavhengig av lavtrykk og skiftende meninger. Det har skjedd. Og hele vår tro er avhengig av det.

Vi ser jo det samme under i naturen hvert eneste år – når vinter går over til vår og sommer. ”Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord, og atter som eit under – nytt liv av daude gror!”
Det er sådd et frø som skal spire og gro, og slå ut i full blomst en gang.
Det venter en oppstandelse…

Mens vi venter på det, skal vi glede oss over den første sommerdagen i dag. Den er et varsel om at det blir sommer – i år også. Med varm sommarvind og lange, lyse daga. ”Du vår med ljose dagar, med lengting, liv og song – du spår at Gud oss lagar ein enno betre vår ein gong!”