Teksten er hentet fra Kol. 2, 12-15.
”Jeg har funnet Jesu grav”, sa Titanic-regissøren James Cameron, i en pressemelding for noen dager siden.
Og han la til:
”Det kan ikke bli større enn dette. Vi har gjort hjemmeleksen vår og materialet er klart. Nå er det tid for å ta debatten.”
Debatten om Jesu grav kan neppe kalles noen nyhet. Historikere, arkeologer og teologer har diskutert dette spørsmålet i snart 2000 år uten å komme til enighet.
I Jerusalem finner vi to steder som begge utgir seg for å være Jesu gravsted – Gravkirken utenfor de gamle bymurene, og Gordons Golgata.
Nå har Cameron har laget en ny dokumentarfilm om Jesu liv og død, og med sine påstander har han sikret seg full oppmerksomhet om filmen.
Slikt blir det som regel penger av, men spesielt klokere blir ingen av oss.
Spørsmålet om hvor Jesu grav egentlig ligger vil aldri få sitt sikre svar. Og er det egentlig så viktig?
Fortellingen om Jesu lidelse og død hviler ikke på arkeologiske fakta og ugjendrivelige bevis.
Troen på Jesus som Guds sønn, han som seiret over døden – vil aldri kunne bli noe annet enn nettopp - tro.
Jesus selv advarte mot en tro som bygget på beviser – da han sa: ”Salige er de som ikke ser, og likevel tror!”
Troen på livets seier over døden selve bærebjelken i den kristne tro.
Her er vi ved kristendommens enten/eller – enten er Gud livets skaper og opprettholder, eller så er vår kristne tro en løgn, et narrespill.
Hva om Cameron skulle ha rett? At det virkelig kunne bevises at det var Jesu jordiske levninger som lå i kisten som nå vises frem?
Likevel ville troen på den oppstandne leve. Fordi Jesus seier over døden handler om en annen dimensjon. Troen på at livet er sterkere enn døden sprenger grensene for vår forstand.
I denne sammenheng blir arkeologiske funn ganske uinteressante. Oppstandelsen blir for all tid stående som en guddommelig handling – og troen på oppstandelsen vil alltid være fulgt av tvil og usikkerhet.
Slik er det å leve med en tro som ikke får sin bekreftelse i vår erfaring.
Det er en tro som ikke er fylt av skråsikkerhet, men av håp. En tro som ikke feier tvilen til side, men som lever med den. Og i sine beste stunder kan den troende finne trøst i ordene fra dagens tekst:
Kristus kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som deres seierherre på korset”
Arkeologer, historikere, teologer - og filmskapere vil fortsette sin debatt.
En tro som søker beviser vil stadig bli truet av nye funn. Troen som bøyer seg for mysteriet tåler alt.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Sigvart Dagsland i salmen ”Deg være ære".
