Teksten er hentet fra Ef. 6, 10-18.
Langs en av veiene i Tromsø hvor jeg bor, ligger et stort treningsstudio. Spesielt i mørketiden er det lett å se hva som foregår der inne. Der er idrettsfolk og mosjonister. De har forskjellige mål med treningen. Men felles for dem alle er at de ønsker å bli sterkere, sunnere og bedre.
Det er forskjellige måter å trene på. Fysisk trening kan gjøre deg til en idrettsstjerne og psykisk trening til professor. Åndelig trening styrker troen.
Alle former for trening er bra, selv om du ikke vinner noen gullmedalje, gjør en akademisk karriere eller blir prest. Helt siden jeg var ung har jeg mosjonert på alle disse tre områdene, men jeg er absolutt ikke mester på noen av dem. Fremdeles er jeg en nybegynner. Men jeg vil holde på så lenge jeg kan.
Vi trenger trening, ikke bare fysisk, men også psykisk og åndelig. Psykisk trening trenger vi for å beholde den gode nysgjerrigheten og fascinasjonen over livet. Vi trenger å følge med. Lesning kan være en god psykisk trening.
Men hva med den åndelige treningen? Apostelen Paulus er i dag vår åndelige trener. Hør hva slags treningsopplegg han foreskriver: Ef 6:10-18.
Apostelen henter treningsopplegget og sine bilder fra antikkens krigsterminologi. Det er sterke ord, for noen kanskje skremmende og fremmede. Men dette treningsopplegget gjenspeiler en virkelighet og et alvor som blir veldig tydelig i fastetiden. Det gjelder hvilken side vi velger i kampen mot det onde og hvordan vi skal følge Kristus i dag.
En åndelig trening som gjør at du ikke bryr deg om dine medmennesker eller nøden i skaperverket, er av det onde. Vi behøver en trening som ikke bare stanser ved de fromme ordene. Ikke minst vi som er forkynnere og ledere i kirken.
Som biskop ser jeg konfliktsituasjoner, mennesker som taler og lærer om tilgivelsen, men som ikke kan praktisere den. Jeg ser bibellesere som i årtiender har lest de hellige tekstene, men som ikke har trent på å glemme seg selv og vende det andre kinnet til.
Ikke minst kjenner jeg mitt eget liv og hjerte og vet at jeg ikke skal dømme, for jeg har mer enn nok med mitt eget liv i så måte. Men det gjelder meg så vel som deg, det gjelder å høre, men også å gjøre.
Fastetiden skal være en hjelp til å vokse i åndelighet. Det er det som kalles å leve i Kristi etterfølgelse.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Divisi med Herre, eg hjarteleg ynskjer å fremje di ære.
