Teksten er hentet fra Salme 1, 1-6.
Å finne lykken er en oppgave som flere enn filosofene har viet sine liv til. Lykken er for mange selve målet og meningen med livet. Men hva lykken er og hvordan man finner den er det tusen ulike oppfatninger om.
Veien til lykken er ikke merket med tydelige skilt. De fleste av oss famler oss fram, og vi erfarer at livet blir ganske annerledes enn det vi engang tenkte.
Bibelens første salme har en tydelig mening om dette. Den sier at lykken for et menneske ikke kan løsrives fra Guds vilje. Lykkelig er den som holder seg borte fra ugudelighet og ondskap. Lykkelig er den som grunner på Herrens lov og finner glede i rett og sannhet.
Oppskriften høres enkel ut. Nesten for enkel. For valgene i livet er ofte svært kompliserte, og vi vet ikke alltid hvor de fører oss. Lykken kan banke på døra når vi minst venter det. Men også ulykken kan komme brått og ramme hardt. Ugudelighet og ondskap møter oss ikke bare som valg, men også som skjebne. Selv ikke de beste iblant oss går fri.
Salmen jeg nettopp nevnte har en vakker beskrivelse av det lykkelige mennesket:
Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.
Treet har det bra der ved bekken. Det borer røttene i dyp jord. Suger god næring fra en kilde som aldri går tom. Det blir fine frukter av slikt. Og god vekst.
Som bilde på mennesket minner dette oss om at vi stadig skal søke dypere inn i livets mange gåter. Lete opp de gode kildene, de som fremmer livet og lykken. Slå oss ned ved dem og drikke. Som levende skapninger preges vi av våre omgivelser.
Det som kommer til oss utenfra, er med på å forme vårt indre landskap. Et uventet smil ved dagens begynnelse, kan føde en glede som varer til solen går ned. Og omvendt. Et vondt ord som treffer der jeg er mest sårbar, kan ta bolig i mitt indre menneske. Kroke seg fast og ligge som en vond last og verke i uker og år.
Det som rekkes oss som gave eller påføres oss som smerte, fortsetter sin gjerning i oss. Til liv eller til død. Ikke alt vi tilbys er ekte vare. Derfor er det heller ikke alt som skal tas vare på. Noe skal gjemmes som en skatt. Noe annet skal vises bort og kastes ut.
Livets vanskelige kunst er å forstå hva som bærer Guds kjærlighet og hva som ikke gjør.
Jeg vet om en god kilde. Den er tilgjengelig for oss i denne morgenstunden. Velsignelsens ord som snart skal leses over våre liv bærer Guds kjærlighet med seg. Ta imot dem og gjem dem. La dem ta vare på deg gjennom denne dagen.
* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *
Vi hører Arve Tellefsen og Kjetil Bjerkestrand i folkemelodien "Jesus, din søte forening å smake".
