NRK Meny
Normal

Å bli bedt for

Hjemme hos oss synger vi ofte ”Kjære Gud, jeg har det godt” når barna skal legge seg om kvelden, sier Nils Åge Aune i ukas første morgenandakt.

Foldede hender
Foto: Illustrasjonsbilde

Andre ganger ber vi kanskje Fader Vår i stedet, eller noen av oss voksne ber en annen bønn for den som skal legge seg, kanskje særlig hvis det er noe spesielt som har stått på i løpet av dagen. Vi tror at Gud hører bønn. Jeg har noen ganger tenkt: Hva er det som skjer i tillegg til dette når vi ber, hva gjør det med et barn at de hører noen ber, og hva gjør bønnen med den som ber?

Jeg vokste opp med en mormor som ba for oss barnebarn. Da hun døde for ni år siden var det et stort tap. Ikke minst fordi jeg visste at jeg stadig hadde vært med i bønnene hennes. Og nå var hun ikke mer.

Nils Åge Aune

Nils Åge Aune er prost i Sør-Innherred prosti og ukas andaktsholder i NRK P1.

Foto: Helge Helgheim / NRK

I etterkant har jeg måttet erkjenne at dette har gjort noe med meg. Og det er særlig to ting jeg tenker på. For det første avlærte hun tillit til Gud og Jesus, som har preget oss barnebarna opp gjennom livet. Kanskje hadde det med måten hun ba på. ”Kjære Jesus” var ofte inngangsordene hennes. Da knepte hun hendene, grove arbeidshender, og ba med inderlig stemme.

Jeg forstod som ganske liten at hun virkelig trodde at Gud kunne hjelpe og at han hørte på henne. Hun var overbevist om at Gud hørte og så hennes situasjon. Det var et tillitsforhold mellom henne og Jesus som gjorde et uutslettelig inntrykk på oss som vokste opp. Når det var kriser i familien var bønnen det første hun tydde til. På sett og vis kan vi si at tilliten til Gud gikk i arv. Hun var et forbilde.

Jeg har tenkt på det ofte siden: Vi skal aldri være redd for vise for barna våre at det å be betyr noe for oss. Få ting gjør sterkere inntrykk på et barn enn når det forstår at mor og far ber. For det andre, mormor sine bønner var et sikkert tegn for oss på at hun ville oss vel. Kanskje var dette hennes dypeste mening med bønnen. Hun ville gi oss det beste hun visste, derfor knepte hun hendene og ba. Jeg husker jeg følte meg rik og omsluttet av godhet.

Dagens bibelord er hentet fra bønnen Jesus ba for sine nærmeste venner. Jesu øversteprestlige bønn, kalles den. "Eg bed for dei", heter det ganske enkelt i Joh 17.9. Jeg er ganske sikker på at de følte seg elska. Bønn er mer enn ord. Det er hjertets språk. Det skaper tillit og det viser kjærlighet. Bønn er aldri forgjeves.