I dag vil jeg snakke om Håp. Det er noe fint som vi trenger mye av. Vi går stadig og håper på et eller annet – at været skal bli bedre, at det skal bli roligere på jobben, at noen som jeg er glad i skal bli frisk av sykdommen… Vi kan holde ut ganske mye i livet hvis vi bare greier å bevare håpet om at det blir bedre. - Hva er det du håper på i dag?
Når Paulus snakker om håp, så knytter han det til tro og kjærlighet. Tro, håp og kjærlighet som 3 viktige ord i livet – ”og størst blant dem er kjærligheten”. Jeg er ikke helt enig med han Paulus der. Jeg holder nå en knapp på Håpet som det aller viktigste. For vi kan miste troen, og kjærligheten kan bli kald, men hvis vi mister håpet, så har vi ikke så mye mer å leve for. Da blir livet et håpløst prosjekt. Derfor er håpet så viktig. Men ikke et hvilket som helst håp.
Vet du hva som er det kristne symbolet for Håpet? Det er et anker. Det ligger en dyp symbolikk i det. En sjømann vet at et anker er til ingen nytte hvis det blir liggende om bord i båten. Nei, det må være festet til havets bunn for å holde båten fast, slik at den ikke driver av gårde med vind og strøm. På samme måten må vi ha vårt håp forankret utenfor oss selv – i noe trygt og sikkert som kan holde oss fast i troen, så vi ikke driver av gårde med vind og vær.
Peter forteller oss i dagens tekst hva vårt håp kan være forankret i:
”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, Han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde!” 1.Pet.1,3.
Denne teksten blir lest både når et barn blir døpt, og når vi tar farvel med en av våre kjære. Dette vakre ordet om det kristne håp rammer inn hele menneskelivet – fra fødsel til død. Det er som et anker som holder oss fast, så vi ikke driver av gårde uten mål og mèd. Jesu oppstandelse gir oss håp om at døden er ikke det siste. Vi har en arv i himmelen som venter på oss. Det gir lys og mening og håp til vandringen her på jorda.
