Rekordmange farevarsler på vær i fjor – jobber med nye prosedyrer

– Da jeg var ny, var det mye sjeldnere at vi sendte ut farevarsler. Nå advarer vi mot flere ting enn før, sier statsmeteorolog og værmelder Terje Alsvik Walløe.

I løpet av 2022 ble det sendt ut 1102 farevarsler om været fra Meteorologisk institutt.

Det er rekord.

Vi er inne i høysesongen for utfordrende vær, og farevarslene dukker stadig opp.

Noen synes kanskje det blir i overkant mange.

Torsdag la Meteorologisk institutt frem værrapporten fra året som har gått, og fremover skal de blant annet se på hvordan farevarslene kan bli bedre.

Bekrefter økning

I et land med mye vær og store forskjeller på årstidene, kan det være utfordrende å være meteorolog.

– Det kan være ganske vanskelig, og andre ganger lett. Det varierer og er helt avhengig av værsituasjonen, sier Walløe.

Meteorologisk institutt har ikke ført grundig statistikk på farevarsler de har sendt ut de siste årene, men Walløe bekrefter at det kommer flere varsler nå.

Mye av økningen skyldes flere detaljer i farevarselet og skjerpet sikkerhetskultur.

På værvarslingstjenesten Yr.no bekrefter meteorologene at de får mange henvendelser. Folk mener det kan komme i overkant mange varsler til tider.

Ulv, ulv

Med flere værfenomen under varsel-paraplyen, kan det virke som at farevarsler har blitt hverdagskost.

Eventyret om gutten som ropte på ulven kan virke passende.

– Vi bekymrer oss jo for en ulv ulv-situasjon, sier værvarslingsdirektør for Meteorologisk institutt, Bård Fjukstad.

Problemstillingen er de klar over, og det jobbes nå med å få nye prosedyrer på plass.

– Man kan undervurdere varslene når det blir for mange av dem, tror statsmeteorolog Walløe.

Han er dermed enig i kollega Fjukstads bekymring.

På god vei

Tidligere har det blitt sendt ut varsler til et helt fylke. Kyststrekningen trenger det kanskje ikke, gir Fjukstad som eksempel.

– Vi jobber med å avgrense farevarslene til et mer spisset geografisk område. Kun de det gjelder skal kunne se det. Vi er godt i gang med det arbeidet.

Men dette kan også by på egne utfordringer.

– Vi må samtidig fortelle folk at hvis du skal kjøre et sted, må du passe på at du henter opp informasjonen om dette området også.

Fjukstad tror geografien i Norge er en del av utfordringen.

– Det er ganske store variasjoner over relativt små avstander.

Man kan få situasjoner der meteorologene må håndtegne hvilke områder varselet gjelder. Det tror han de er gode nok til å klare.

– Våre folk har den informasjonen de trenger og kompetansen til å få det til.

– Må se på kriteriene

Pensjonert statsmeteorolog Kristen Gislefoss forteller om færre varsler da han startet i jobben på 1990-tallet.

– De har klarere kriterier nå enn tidligere. Vi varslet på ekstremvær, vind og kjøreforhold over fjellet da jeg begynte.

Om han tror flere farevarsler virker mot sin hensikt vet han ikke, men han mener det kan være verdt å se på kriteriene.

– Det kan jo være områdene av og til blir litt for store eller at varslene ikke er godt nok tilpasset stedet det gjelder, sier Gislefoss.