Biskop om prestekrisen: – En bekymringsfull situasjon

– Vi får begravd de som dør, og vi får døpt de som skal døpes. Men vi har for liten kapasitet til å drive menighetsarbeid, sier biskop i Nord-Hålogaland, Olav Øygard.

Landets nordligste bispedømme har i dag rundt 80 prestestillinger. Av disse står hver fjerde stilling ledig, forteller Øygard.

Vikarer dekker opp deler av behovet, men det er langt fra nok.

– Vikarene er med på å holde ting gående, men det er en bekymringsfull situasjon, sier Øygard.

Prestemangel over hele landet

Situasjonen i Nord-Hålogaland er langt fra unik.

Totalt er det over hundre ledige prestestillinger i Den norske kirke. Spådommen er imidlertid at dette tallet vil øke til 150 i 2024.

Situasjonen er mest alvorlig i distriktene.

Et raskt jobbsøk hos NAV forteller om ledige jobber i for eksempel Stiklestad sokn i Trøndelag, i Hardanger og Voss prosti på Vestlandet, og Nesseby sokn i Indre Finnmark.

I Finnmark lokkes det sågar med bonus på 90 000 kroner om du binder deg til jobben i to år.

Men også i byene er det prestemangel. Det bekrefter domprost i Tromsø, Stig Lægdene.

Bare i høst har prostiet manglet tre prester. For Tromsøs del har studenter blitt del av vikarkabalen.

– Hovedproblemet er at det er store kull som går av med pensjon, forklarer Lægdene.

Han frykter konsekvensen på sikt blir at kirka ikke greier å være til stede over hele landet ved begravelser, vigsler og dåp.

Hvert år går 70 norske prester av med pensjon, mens bare drøyt halvparten så mange kommer til, skrev Vårt Land for tre år siden. Lite har forandret seg siden da. Spådommen er at tallet på ledige prestestillinger vil øke til 150 i 2024.

La ned teologistudiet

At interessen for å bli prest har vært dalende, bekreftes av UiT Norges arktiske universitet.

Tidligere i år vedtok universitetet å legge ned teologistudiet på grunn av lave søkertall.

Ifølge nettavisa Khrono sliter også de andre presteutdanningene. Da høstsemesteret startet ved de ulike profesjonsstudiene i teologi, var det en tredel av studentene som ikke møtte opp.

– Teologiprogrammene ved UiT blir ikke videreført fra høsten 2023. Teologistudiet ble etablert i 1995, og siden den gang har det blitt utdannet færre enn én kandidat i året, sier prorektor for utdanning ved UiT, Kathrine Tveiterås.

Samtidig understreker hun at det fortsatt er mulig å bli prest ved universitetet, men da ved å følge et annet utdanningsløp.

Domprost Stig Lægdene har vært prest i over 30 år, og mener det er fantastisk yrke som han mer enn gjerne snakker opp. Samtidig peker han på økende sekularisering som en av hovedgrunnene til at færre vil bli prest.

– Kirka står ikke så sterkt i samfunnet lenger, erkjenner Lægdene.