Setter ikke av ekstra midler til de minst 200 rammede etter Oslo-skytingen

– Vi sitter med en dyrekjøpt erfaring etter 22. juli. Da var det mye som sviktet, spesielt oppfølgingen av de berørte, både på kort og på lang sikt.

Det sier Lisbeth Røyneland til NRK. Hun er leder for Støttegruppen etter 22. juli. Nå er hun bekymret for at historien er i ferd med å gjenta seg.

Helsedirektoratet har sendt et brev til statsforvalterne. De bes om å oppfordre kommunene til å følge opp berørte etter skytingen i Oslo 25. juni.

– Det er nøyaktig det samme de gjorde i 2011. Erfaringene vi gjorde da er at det ikke funket, og nå har man valgt å gjøre det på nøyaktig samme måte, sier Miriam Einangshaug, ansatt i støttegruppa og overlevende etter Utøya-skytingen.

– Ikke proaktiv

Torsdag kunne NRK fortelle at helsetjenesten i Oslo kommune har vært i kontakt med 200 berørte etter skytingen i Oslo.

Flere av disse har andre hjemkommuner, og har blitt henvist til kriseteam der de bor.

Likevel er oppfølgingen av de berørte etter skytingen lagt på kommunalt nivå, ifølge både Helsedirektoratet og -departementet.

– Informasjonen som går ut belager seg på at berørte selv tar kontakt. Den er ikke proaktiv i det hele tatt, sånn som den egentlig skal være, sier Røyneland til NRK.

– Vi har fått flere meldinger fra folk som overlevde terrorangrepet i Oslo som sier at de ikke har blitt kontaktet av noen, sier Einangshaug.

Bevilger ikke midler

Direktoratet har sendt et brev til Statsforvalterne i Norge med anmodning om å følge opp de berørte, samt hvordan dette skal gjøres.

Utover brevet til Statsforvalterne, har ikke Helsedirektoratet noen rolle i oppfølgingen av de berørte, eller koordineringsarbeidet rundt.

Det foreligger heller ingen særskilte bevilgninger til oppfølging av berørte etter masseskytehendelsen i Oslo, bekrefter Helsedepartementet til NRK.

Den avgjørelsen er Røyneland dypt uenig i.

– Det burde vært øremerket midler til å bistå de berørte etter terroren i Oslo. Kommunene med mest behov må få støtten, den må ikke spres flatt som i 2011, sier hun.

Også bistandsadvokat Christian Lundin mener det må gis penger.

– Det bør jo settes inn tilstrekkelig ressurser for å hjelpe de som ble rammet vilkårlig av denne hendelsen. Man har jo en mal fra 22. juli, så man kan jo følge den, sier Lundin til NRK.

Lundin representerte i overkant av 70 ofre da Anders Behring Breivik ble framstilt for retten etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya i 2011.

Flere av dem er organisert i Støttegruppa etter 22. juli.

– Vi er bekymret for langtidsoppfølginga. Vi sitter her på 11. året, og det er fortsatt stort behov for hjelp, sier Einangshaug om de berørte etter 22. juli.

Oslo kommune sier til NRK at de har kompetanse og kapasitet nok til å gi oppfølging uten å be om ekstra midler.

Helsedepartementet mener lokal og regional oppfølging er det beste.

– Regjeringen er imponert over den jobben for eksempel Oslo kommune har gjort i denne saken, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt til NRK.

Enkle grep

Støttegruppa etter 22. juli mener det er små grep som skal til for å gjøre stor forskjell.

– Det vi etterlyser er enkle ting, men som vil fungere, sier Røyneland:

1. Det burde ikke være opp til de berørte å ta kontakt. De burde ideelt sett blitt registrert i et katastroferegister slik støttegruppen har etterlyst i flere år. På denne måten vil de som skal yte hjelp kunne ta kontakt med de berørte.
2. Løfte ansvaret: Støttegruppa vil løfte ansvaret for oppfølgingen fra kommunalt nivå, til en egen «los-funksjon» med delegert ansvar for dette arbeidet.

– Det er logiske, greie tiltak. De berørte må kunne finne fram og registrere seg. Det er ikke ivaretatt godt nok i dag. De berørte blir spredd over alle vinner, og de er kanskje tilbake i en hjemkommune som har begrenset med traumekompetanse, sier hun.

Katastroferegister

Flere har tidligere etterlyst et såkalt katastroferegister.

Det innebærer at berørte etter for eksempel terrorhandlinger eller naturkatastrofer selv kan registrere seg for å sikre at de får informasjon og oppfølging i tiden etterpå.

Støttegruppa etter 22. juli mener dette er helt essensielt å få på plass.

– De fleste vet ikke hva du skal gjøre etter et terrorangrep og hvilke rettigheter man har. Derfor er det så viktig at man blir kontaktet, sier Einangshaug.